Å si at sosiale medier er problemet er kanskje tidenes ansvarsfraskrivelse

Lise Marie Sommerstad er spaltist i Tønsbergs Blad.

Lise Marie Sommerstad er spaltist i Tønsbergs Blad. Foto:

Av
DEL

MeningerKroppspress, utseendepress, prestasjonspress, lykkepress, treningspress, psykisk press. Uansett hvilket press du føler du utsettes for, er det nesten helt sikkert sosiale mediers feil.  Psykisk uhelse skyldes garantert sosiale medier! Fysisk uhelse skyldes sikkert sosiale medier det også. Det er sikkert noe vi har pådratt oss som følge av psykisk stress som skyldes sosiale medier.

Men hvem er egentlig sosiale medier? Jeg er sosiale medier. Du er sosiale medier. Vi er sosiale medier. Likevel, er det blitt normen å skylde på sosiale medier. Til tider, hører vi til og med om at politikerne må gjøre noe med sosiale medier! Det er veldig behagelig å ha sosiale medier å legge all skylden på, men er det kanskje på tide å reflektere litt over hva sosiale medier faktisk er?

«Alle andre har så perfekte liv på sosiale medier». Men det betyr jo at alle andre også føler på at alle andre er så forbanna perfekte? Å si at sosiale medier er problemet er kanskje tidenes ansvarsfraskrivelse. Har vi ikke selv et ansvar for hva vi publiserer i sosiale medier? Om ikke annet hva vi velger å eksponeres for i sosiale medier? Aldri før har vi hatt et mediebilde som er hundre prosent brukerstyrt. Ingen kan eksponere deg for noe i sosiale medier som du ikke selv til en viss grad velger å eksponeres for.

To typer influencere

Det topper seg når mennesker som aldri har gjort noe mer matnyttig i hele verden enn å være på sosiale medier,  lever av at de kritiserer sosiale medier. Det er to typer influencere. Det er de som rett og slett bare er vakre, vellykkede mennesker, som lever av populariteten sin. De lever av å selge drømmen om å være som dem. De er vakre, populære, og de står i det.

Også er det influencere som prøver å ta avstand fra det de selv er. Det er relativt vakre, slanke kvinner, som enten prøver å late som de ikke er nettopp det unge jenter skulle ønske de var, eller de gjør seg styggere enn de er.

Problemet med den siste kategorien (ja, for den kategorien er problematisk) er at de likevel selger en drøm som er helt uoppnåelig. De færreste av oss kan leve av å være «hun kule» og det er mye mindre oppnåelig enn å være veltrent, trendy og ha gode karakterer. Problemet er at de ikke selv ser selv hvor motsigelse det er. 

Bring litt realisme til sosiale medier

Hva hjelper det å gjøre narr av folk som bare vil fremstille seg som den beste versjonen av seg selv (ja, det er faktisk det du gjør, når du legger ut parodier på andres innhold på sosiale medier) hvis man ikke bevisstgjør på hvilken enorm påvirkningskraft vi har selv over hva vi blir eksponert for.

Du utsetter ikke unge for noe mindre press overhodet ved å pushe ut suksessen din på sosiale medier, enn om du poster bilder av en veltrent kropp. Unge vil fortsatt lure på hva som er galt med dem, som ikke kan få til det samme.

Bring litt realisme til sosiale medier. Å være krampaktig uperfekt er bare latterlig, ingen er sånn. Ingen vil være stygg og lite vellykket. Og slutt i allefall å omtale sosiale medier som den store stygge ulven, når du har sekssifret antall følgere på sosiale medier. Så lenge vi har mennesker som lever av å være på sosiale medier, kommer folk til å føle seg dritt.

Jeg kjenner sjukt mye kule folk. Folk som inspirerer. Folk som holder andre gående når livet butter. Folk som er så tørrvittige at jeg hikster av latter når de har sendt meg en snap. Det eneste de har til felles, er at de lever noe kulere enn å være på sosiale medier. De er fengselsbetjent eller kokk, for eksempel. Og de bruker sosiale medier til det sosiale medier er ment til, ikke en karriere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags