Spanskesyken og immunitet

Arve Gleissner Gustavsen

Arve Gleissner Gustavsen Foto:

Av

Nå når koronaviruset har gjort sin entre i Norge, kan det være greit å sammenlikne med hvordan den forrige store virusbølgen rammet.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg tenker da på den pandemien som fortsatt går under navnet "Spanskesyken", og som også rammet min egen familie. Jeg tenker da både på de kortsiktige og dramatiske hendelsene av ethvert dødsfall når målgruppen til viruset er folk i 30-års alderen, men også på de langsiktige virkningene som ofte plager en hel generasjon.

LES OGSÅ:

Råd om korona til foreldre, barn og gravide

  • Det anbefales å ikke samle flere til leketreff eller felles aktiviteter. Målet er å holde avstand for å hindre smitte.
  • Anbefalingen er å holde minst en meters avstand.
  • Samvær bør begrenses (få timer).
  • For å ivareta barns behov for lek med andre barn kan man ha en til to faste lekevenner og holde seg til de samme lekevennene gjennom denne perioden. Det gjelder også for ungdom.
  • Det er bedre å møtes for lek utendørs enn innendørs.
  • Lekeplasser med mange barn samtidig bør unngås. Anbefalingen om en meters avstand gjelder også her.

  • Bursdagsselskaper bør utsettes.

  • Overnattingsbesøk bør begrenses i denne perioden.

  • Vask hender ofte, både før, under og etter lek, og ha god hostehygiene.

  • Barn og ungdommer med symptomer på luftveisinfeksjon holdes hjemme og bør ikke være sammen med andre barn og ungdommer utenfor familien. Dette gjelder også ved milde symptomer

  • Barn og ungdom som er i hjemmeisolasjon eller hjemmekarantene skal ikke omgås barn og ungdom utenfor husstanden.

Kilde: Helsenorge.no

Spanskesyken kom i flere perioder til Norge. Den første kom sommeren 1918. Den neste bølgen kom høsten 1918 og den tredje kom vinteren 1919. Vinteren 1920 oppsto noen siste spredte tilfeller. Spanskesyken tok livet av langt flere enn den 1. verdenskrig, med minst 17 millioner registrerte dødsfall på verdensbasis.

I Norge alene døde ca. 15.000 av denne virussykdommen.

LES OGSÅ: La den som ikke har kjøpt et ekstra brød kaste den første steinen

Min farfar, Carl Gustaf, og hans yngre bror, Halvdan, arbeidet i par i produksjonen av vindusglass ved Drammens Glassverk i 1918. Denne produksjonen skjedde ved bruk av ei såkalt «pipe», et langt metallrør med et munnstykke i den ene enden. Dette var arbeidsredskapet som ble brukt til først å hente glass ut fra glassovnen.

LES OGSÅ: Sykehuset i gul beredskap – planlagt behandling utsettes

Denne glassklumpen ble blåst opp til en stor flaskeliknende form som kunne løsnes fra pipa før en ny glassklump ble hentet ut fra glassovnen. Teknikken hadde fulgt deres forfedre da familien i 1807 forlot Bøhmen på grunn av Napoleons herjinger.

Pipa gikk fra munn til munn mellom de to brødrene der Halvdan hentet ut glass fra ovnen og ga den videre til sin bror, som formet flasken med store armbevegelser der den 25 kg tunge byrden ble rytmisk svingt i ei gruve i gulvet til flasken kunne skjæres løs.

LES OGSÅ: Innfører strengere koronatiltak for å verne bussjåførene: – Vi vil prøve å unngå smitte

Ikke smittet

Det var en dag i juni måned at Carl Gustaf ble syk og en annen måtte inn i hans sted allerede dagen etter. I de neste ukene og månedene arbeidet Halvdan sammen med en ny makker som glassblåser, og med den samme pipa som tidligere. Carl Gustaf døde etter en uke, men hans kone og to barn på under tre år ble ikke syke. Bedriften tilbød enken en ekstra måneds lønn, men etter det måtte enken klare seg selv med sine to småbarn. Halvdan ble ikke syk, og hans nye makker ble heller ikke syk.

LES OGSÅ: Krisen har nådd oss

De fikk senere høre at den sykdommen som knekte Carl Gustaf bar navnet spanskesyken, kanskje fordi både konge, statsminister og store deler av regjeringen i Spania ble smittet.

Den 1. verdenskrig ble ikke avsluttet før fredsavtalen med Tyskland 11. november 1918, etter at 6 millioner soldater hadde falt.

Artikkeltags