Stadig færre tror på Gud – det må få konsekvenser

IKKE FOR ALLE: Samtidig som stadig færre tror på en Gud, tilrettelegger vi som samfunn fortsatt først og fremst for dem som tror, skriver Unni Garbom. På bildet ser vi biskop Jan Otto Myrseth.

IKKE FOR ALLE: Samtidig som stadig færre tror på en Gud, tilrettelegger vi som samfunn fortsatt først og fremst for dem som tror, skriver Unni Garbom. På bildet ser vi biskop Jan Otto Myrseth. Foto:

Av

Om du havner på sykehus, får du tilbud om å snakke med en prest. Om du mister en av dine, er det presten som kommer med dødsbudskapet.

DEL

LeserbrevNorsk Monitor 2020 melder at stadig færre tror på Gud og at det nå kun er en av tre i Norge som tror på Gud. På 35 år har andelen som sier de tror falt fra 53% til 30%. Human-Etisk Forbund mener norsk politikk er i utakt med befolkningen.

Samtidig som stadig færre tror på en Gud, tilrettelegger vi som samfunn fortsatt først og fremst for dem som tror. Om du havner på sykehus, får du tilbud om å snakke med en prest. Om du mister en av dine, er det presten som kommer med dødsbudskapet. Og i mange kommuner finnes det ikke reelle alternativer til kirken ved gravferder.

Nå er det på tide å tenke bredere og mer inkluderende.

Menneskers eksistensielle behov er så vesentlige, at retten til å tro eller ikke tro er nedfelt i verdenserklæringen om menneskerettighetene. Det samme er retten til å uttrykke sin tro eller livssyn. Det er derfor viktig og riktig at det finnes et godt tilbud til dem som tror.

Men siden vi i Human-Etisk Forbund har vi en dyp respekt for folks tro og livssyn, ønsker vi at alle skal få et godt tilbud, uavhengig av hva man tror eller ikke tror på. Og det må anerkjennes at de som ikke tror, har de samme eksistensielle behovene som troende. Det er derfor like viktig at det finnes et godt tilbud til dem. Slik er det ikke i dag og dette bør rettes opp.

LES OGSÅ: Verksted er konkurs: – Koronaen tok livet av oss

Så hva er egentlig et godt tilbud?

Vi mener at et godt tilbud må ta folks eksistensielle behov på alvor, uansett hvor de befinner seg eller hvilken kommune de bor i.

I dag er det slik at man i offentlige institusjoner som sykehus, sykehjem, universiteter og fengsel, stort sett møter prester. Vi ønsker at man også skal kunne møte humanister, som kan være en eksistensiell samtalepartner og utføre ritualer som for eksempel gravferd for dem som ikke tror på en Gud. Slik er det i Forsvaret, som har en felthumanist, og dette er noe som Forsvaret har høstet gode erfaringer med.

Human-Etisk Forbund ønsker også at alle, uavhengig av hvilken kommune man bor i, skal ha tilgang til et livssynsnøytralt seremonirom. Et verdig, flott og nøytralt rom for seremonier, som kan benyttes av alle, uavhengig av tro og livssyn. Dette finnes i dag i flere byer, men når man kommer utenfor byene, er det ofte langt mellom de nøytrale seremonirommene. Dette mener vi er en urettferdighet som må rettes opp.

Eivind raser mot de planlagte høyhusene: – Det er en voldtekt av hele miljøet her!

Det handler om å ta menneskers tro på alvor i alle deler av livet og i alle deler av landet.

Disse tingene er et politisk ansvar og undersøkelser som Norsk Monitor 2020 gir et tydelig signal til politikerne. Om at Norge har endret seg og fortsetter å endre seg. Da er det viktig at tilbudet endrer seg. Ikke at noe tas bort, men at det kommer flere alternativer. At det finnes et godt tilbud – for alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags