Undergraver allemannsretten i strandsonen

SIER NEI TIL ALLMENNHETEN: Grunneiere med penger kan prøve retten sin for domstolene, men hva skal alle vi andre gjøre om vår egen kommune svikter forsvaret av rettighetene våre? Paragraf 22 i friluftsloven pålegger kommunene å ivareta allemannsretten, skriver Jørn Magdahl.

SIER NEI TIL ALLMENNHETEN: Grunneiere med penger kan prøve retten sin for domstolene, men hva skal alle vi andre gjøre om vår egen kommune svikter forsvaret av rettighetene våre? Paragraf 22 i friluftsloven pålegger kommunene å ivareta allemannsretten, skriver Jørn Magdahl. Foto:

Av
DEL

LeserbrevEn hytteeier på Treidene har brukt muligheten sin etter paragraf 20 i Friluftsloven til å be Færder kommune avklare om allmennhetens har rett til ferdsel og opphold på hans eiendom. Fint! I en forbilledlig utredning fra administrasjonen fastslås det at det at deler av eiendommen er utmark med ferdselsrett langs stranda. Utredningen sier at folk ikke har rett til varig opphold på eiendommen når det er tydelig at eierne er til stede, men ellers.

Under befaring virker hytteeier fornøyd med dette forslaget til avklaring. Men så ser Fremskrittspartiet mulighet til å lage ideologi av saken, og trist nok får partiet som vanlig støtte fra Høyre og KrF. Flertallet i hovedutvalget for kommunalteknikk (i møtet 27.02.19) vedtar ganske enkelt at hele den aktuelle eiendommen er innmark. Da gjelder ikke ferdselsrett etter friluftsloven. Ferdselsrett over innmark er svært begrenset (bl.a. til å gå på frosne jorder vinterstid).

Det er minst to store problemer med dette: 1) Vedtaket er ikke i tråd med loven, slik den bl.a. er tolket gjennom flere prinsipielle dommer i Høyesterett. Vedtaket bryter med den lovbeskyttede allemannsretten. 2) Blir dette vedtaket stående etter anke til formannskap og kommunestyret, kan det danne en farlig presedens – som vil undergrave allemannsretten i hele kommunen. Da gjelder ikke norsk lov hos oss.

Jørn Magdahl

Jørn Magdahl

Siden paragraf 20 pålegger kommunen å gjøre et skjønn i slike saker når den er bedt om det, så gjelder ikke adgangen til å klage til Fylkesmannen. Men siden jeg mener Færder kommune (om dette vedtaket blir stående) bryter norsk lov i måten det vurderer hva som er innmark i strandsonen, så vil jeg i formannskapet den 13. mars forslå at Færder i det minste ber om et faglig råd fra Fylkesmannen (eller annen overordnet myndighet) før endelig avgjørelse i kommunestyret. Flertallet har overprøvd faglig råd fra egen administrasjon. Skulle ikke flertallet ønske et råd fra overordnet myndighet, så må det vel i så fall være fordi man vet man er på kant med loven?

I den såkalte Furumoa-saken mellom Sandefjord kommune og grunneier Kjell Ulrichsen, viste førstevoterende i Høyesterett til den skalte Hvalerdommen, og slo fast at: «For allmennhetens behov for rekreasjon og friluftsliv står strandområdene i en særstilling. Som følge av den store betydningen slike områder har for allmennhetens friluftsliv må grunneieren som bygger i strandsonen, etter min mening finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre.» (Rettstidende 2005, s. 805). Disse to dommene har fastslått ferdselsrett langt nærmere hytte og anneks enn på den aktuelle tomta på Treidene.

Grunneiere med penger kan prøve retten sin for domstolene, men hva skal alle vi andre gjøre om vår egen kommune svikter forsvaret av rettighetene våre? Paragraf 22 i friluftsloven pålegger kommunene å ivareta allemannsretten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags