Energiloven, en tragedie

Av
DEL

MeningerEnergiloven av 29. juni 1990 omhandler produksjon, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi. Loven åpnet for et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk energi. Loven plasserte Norge i fremste rekke internasjonalt med hensyn til liberalisering og frislipp av elektrisitetsomsetningen.

Energiloven pålegger det lokale energiverket leveringsplikt, men abonnenten kan selv velge leverandør. Nettleie som forbrukerne har betalt blir ikke nødvendigvis brukt til vedlikehold av strømnettet, men går til andre formål i kommunene. Dermed må forbrukerne betale en enda høyere nettleie for å vedlikeholde strømnettet.

Strømkundene reagerer kraftig på at nettselskapene gjennom mange år har argumentert for at

nettleien går opp fordi investeringsbehovet er stort. Når eierne samtidig forsyner seg med utbytte, må vi som strømkunder betale denne regningen enda en gang.  Dette er normal forretningsdrift med avkastning på investert kapital.

Norge hadde lave kraftpriser på 1990 tallet, men over dobbelt så høye priser på 2000 tallet.

Det er mange forhold som øker strømprisen for vanlige folk. Det er CO2 avgift, el-avgift, Grønne sertifikater og moms som går i statskassa. Nedtapping av vannmagasiner samtidig som vi selger ”overskuddsstrøm” til utlandet, selv om vi har tørre sommere. Når våre vannmengder blir for små, må vi importere dyr kullbasert kraft fra utlandet.

Strøm til vanlige husstander er en livsnødvendighet i vinterlandet Norge som myndighetene har en plikt til å dekke til en overkommelig pris  på et linjenett som er stabilt og effektivt. Strøm er således blitt til en stor forretning for stat og kommuner med en regjering og politikere som virker tafatte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags