Takk Johanne! Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvorfor man i noe yrke, verv eller rolle skal måtte tåle dritings gubber

Stine-Marie Schmedling

Stine-Marie Schmedling Foto:

Av

Vi kan alle sette våre egne grenser og det er aldri opp til noen andre å kreve hva vi skal tåle og ikke.

DEL

LeserbrevHei Johanne! For det første: Takk for at du beskrev det du opplevde på jobb og for analysen du skrev. Du er tøff og jeg heier på deg. I kommentarfeltet var analysenivået ikke like imponerende.

Kommentarer om at du «må tale såpass» er selvfølgelig bare tull. Du og alle andre må faktisk ikke tåle noen ting. Vi kan alle sette våre egne grenser og det er aldri opp til noen andre å kreve hva vi skal tåle og ikke. «Såpass må du tåle» har vi hørt i utallige situasjoner. Særlig du som stikker deg fram og snakker med utestemme. Særlig hvis du vil være politiker. Særlig hvis du vil være journalist. Hvorfor i all verden skulle vi ville at politikere, debattanter og journalister skal måtte ha andre intimgrenser på jobb eller andre grenser for hvor mye dritt de må ta imot? Hva slags samfunn ser vi for oss at vi skaper, når kun de som tåler all mulig dritt står igjen i disse rollene?

Enkelte samfunnsroller tilsier selvsagt at man skal tåle mer offentlig oppmerksomhet, kritikk og høyere press. Men jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvorfor man i noe yrke, verv eller rolle skal måtte tåle dritings gubber som gjør som de vil, slibrige kommentarfelt eller penisbilder i innboksen.

Noen av kommentarene handler om at «jammen dette gjør også kvinner» eller «var det verre fordi han var eldre?». Det er ikke sånn at når en kvinne påpeker noe ekkelt en mann gjorde, så sier hun samtidig at dette kunne aldri en kvinne gjort. Heller ikke sier man at det ville være helt ok om en yngre mann hadde gjort det samme. Når det er sagt så kan kjønn og alder spille inn på hvordan situasjonen oppleves fordi begge disse egenskapene er koblet til makt. En uønska omfavnelse skjer ikke i et vakuum, men er plassert i et samfunn fult av maktstrukturer der voksne menn stort sett sitter ganske beskytta i det.

Er «krenka» moderne «hysteri»

I en kommentar påstås det at vi ikke hører om at kvinner trakasserer menn. Vel, for det første så hører jeg ganske ofte at voksne kvinner er ufine med menn, og trakassering mot både menn og kvinner er dekket i forskningen. Men ok, la oss gå med på premisset for diskusjonens skyld. Jeg kan for så vidt skjønne at det kan oppleves vanskelig for en mann å stå fram med trakasseringsopplevelser, men at menn ikke snakker om at de blir trakassert, kan vel ikke være et argument for at kvinner skal holde kjeft? Dessuten, var det disse maktstrukturene da. En kvinne som blir trakassert blir det i en manns verden.

Ordet «krenka» er forresten et interessant ord for tida. Plutselig innebærer ordet automatisk en overreaksjon. Kanskje finnes det eksempler på overdreven følsomhet og krav til at man ikke skal kunne tulle med både det ene og det andre. Men fra å være kritisk til en trend der vi må advare om alt som er ubehagelig, til å automatisk konkludere at med hver gang noen er blitt krenka så har de overreagert – det blir for enkelt. Er «krenka» bare en moderne omskriving av Freuds avleggs begrep om hysteri? Noen ganger blir vi faktisk krenka, også er det helt berettiga. Ikke fordi vi overreagerer og er hysteriske, men fordi det som skjedde var ekkelt og ikke greit. Når vi snakker om krenkelser skulle jeg ønske vi først tenkte på hvilken handling som er gjort, og ikke at reaksjonen var for mye.

Må ditt fylle-alter ego ta straffen?

Til sist vil jeg gjerne be det omnipotente kommentarfeltet om å forklare meg hvordan det der med at alt mulig kan unnskyldes med at hen har «fått seg litt for mye». Teller ikke det som skjer i voksenfylla? Hvis du blir tatt for noe med promille er det da ditt fylle-alter ego som tar straffa eller hvordan fungerer egentlig det?

Jeg veit ikke hvordan Johanne takler peset i kommentarfeltene. Jeg kjenner mage tøffe både damer og menn som ville følt på ubehaget ved at så mange mener noe om dine intimgrenser og jeg spør meg igjen hvilken funksjon kommentarfeltene tjener og om dette virkelig skal være en del av samfunnsoppdraget til mediene. Jeg har ikke svarene, men jeg skulle gjerne sett argumenter for og imot å fortsette å legge til rette for at hvermannsens edder og galle skal kunne velte ut i tide og utide.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags