Ved å håne og rakke ned på disse kjøperne, dømmer Grøtvedt kun seg selv

BILLIGARKITEKTUR? Hva vet Paul Grøtvedt om den kulturelle kapitalen til leilighetskjøperne, bortsett fra at de har kjøpt bolig i bygninger kan ikke liker utseendet på, spør Jon Cato Landsverk.

BILLIGARKITEKTUR? Hva vet Paul Grøtvedt om den kulturelle kapitalen til leilighetskjøperne, bortsett fra at de har kjøpt bolig i bygninger kan ikke liker utseendet på, spør Jon Cato Landsverk. Foto:

Av

Jeg reagerer på mye av det Paul Grøtvedt skriver i sitt svar til meg. Jeg gidder ikke svare på alt, men et par av uttalelsene er temmelig kraftig kost, selv fra fra en retthaversk besserwisser som ham.

DEL

MeningerAt han setter seg til doms over moderne arkitektur kan jeg leve med, men at han håner og setter seg til doms over menneskene som kjøper leiligheter i disse bygningene, er temmelig grovt. Jeg siterer fra hans siste innlegg: "Det er billigarkitektur med smakløse leiligheter som selges for skyhøye summer til folk uten kulturell kapital."

LES OGSÅ: Hensynsløs arkitektur og byplanlegging

Hva vet Grøtvedt om disse kjøpernes kulturelle kapital utover at de har kjøpt leiligheter i bygninger han ikke liker utseendet på? Ved å håne og rakke ned på disse kjøperne på den måten, dømmer Grøtvedt kun seg selv. Han eier ikke folkeskikk.

Når han snakker om smak og behag, like eller ikke like, er han snar med å framstille seg selv som den eneste med vett på å definere plan og estetikk i blokkbebyggelse. Jeg siterer igjen: "Min vurdering av høyblokkene langs Kanalen går selvsagt ikke på å like eller mislike, men skyldes det faktum at det er dårlig høyblokkarkitektur og byplanlegging."

Faktum? Grødtvedt mener åpenbart at han sitter med definisjonsmakten på hva som er bra og hva som er dårlig arkitektur og planlegging. Den makten har han ikke. Sitatet ovenfor røper jo at det for ham mest av alt handler om smak og behag, spesielt når han skriver at det ikke finnes noen rådende stilart i dag. Dette er jo inkonsekvens satt i system.

LES OGSÅ: Tønsberg, en Harryby?

Effektiv utnyttelse

Når han sier at det ikke har vært rådende stilarter siden de første tiårene av forrige århundre, sikter han muligens til at funkis var den siste av noenlunde ensrettede stilarter i Norge. Funkis, som blomstret her på berget fra 1930-tallet og noen tiår framover, var resultatet av nye byggeteknikker med blant annet armert betong som åpnet for høyere og slankere konstruksjoner. Mye av blokkbebyggelsen på Frogner i Oslo, et strøk Grøtvedt viser til, har klare funkispreg. En av funksjonsalismens store arkitekter, Le Corbusier tegnet store blokkomplekser i Marseille i Frankrike på 1930-tallet.

Mange var kritiske, men Le Corbusier så behovet for effektiv arealutnyttelse for å gi flest mulig anledning til å kjøpe egen bolig. Han hadde også tanker om hvordan store komplekser påvirket menneskers sosiale liv. Det finnes trekk av funkis, historisme og andre stilarter i moderne arkitektur. Man kan faktisk snakke om en rådende stilretning i 2019, en kompleks og sammensatt stilart.

LES OGSÅ: Denne boligen fikk Einar til å reagere: – Skrekkeksempel på hvordan man ikke bør gjøre det

Skåner landbruksjord

God byplanlegging handler om effektiv arealutnyttelse. Kvartals- og blokkbebyggelse er ett av svarene på dette. Trykket på kommunen er stort med tanke på etterspørsel på boliger. Ved Kanalen har man benyttet tidligere industriområder til boligbebyggelse og dermed skånet dyrkbar mark. Det må kalles god planlegging i disse tider der man stadig blir minnet på at vi i stor skala ødelegger naturareal og dermed livsbetingelser for fugler, dyr og ikke minst insekter.

Skal man gå mer detaljert inn på løsninger i form, farge og uttrykk, kan man kanskje si at alt kan gjøres bedre. Man kunne ha regulert med noe mer luft mellom blokkene, anlagt grønne lunger i noe større skala enn det som er tilfelle langs Kanalen og Byfjorden. Men i disse områdene har folk fra mange samfunnslag fått anledning til å skaffe seg bolig, det være seg stor og kostbar eller mindre og noe rimeligere.

Felles for alle dere som bor i disse husene er at dere, etter Grøtvedts oppfatning ikke eier kulturell kapital. Skal man omskrive hans karakteristikk av dere beboerne som noe enfoldige? Spør ham.

Jon Cato Landsverk

Jon Cato Landsverk Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags