Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Først: Petter Berg, bemanningsnormen er kanskje oppfylt på papiret, men dette er en papirnorm, som overhodet ikke fungerer i praksis. Å vise til disse desimalene vil aldri fjerne det faktum at
– de ansatte i barnehagene våre altfor ofte er alene med ansvaret for altfor mange barn
– at de ansatte svært få timer om dagen er fulltallige etter bemanningsnormen
– at foreldre ofte leverer barna med klump i magen. Ikke fordi de ansatte gjør en dårlig jobb, men fordi foreldre er oppegående mennesker som ser med egne øyne at de ansatte er altfor få til å håndtere alt det de ifølge både lovverk og rammeplanen skal
– at det plutselig er vikarer på avdeling som foreldrene aldri har sett før, og som de skal forsøke å overlate sin gråtende ettåring til
– at de ansatte ofte er én person på jobb både når barnet leveres om morgenen og når man henter om ettermiddagen
– at sykefraværet i sektoren er høyt (og hvorfor det, mon tro? Kan det muligens henge sammen med for få folk og slitasje?)
At ordføreren viser til tiendedeler på et papirark når vi vet hva dagens faktiske bemanningssituasjon på avdelingene er, ligner urovekkende mye en hån mot oss foreldre og ansatte. Vi kommer til politikerne med vår oppriktige bekymring for at det som foregår på norske barnehageavdelinger er gambling med barnas psykiske helse. Og blir møtt med desimaler og et ullent svar à la «dette skal vi se på fremover».
Ordføreren er altså ikke negativ til en opptrappingsplan (det ville da også vært underlig etter all kunnskapen vi nå har om konsekvensene av underbemanning i barnehagene). Men en opptrappingsplan er ikke aktuelt nå, ifølge ordføreren, dette kan «jobbes med mot kommunesammenslåing». Men sammenslåingen kommer jo ikke før i 2020, ordfører! For våre barn er det et hav av tid. De vil rekke å oppleve mye på denne tiden, blant annet enda et år med en barnehage der for lav voksentetthet går ut over trivsel og pedagogisk tilbud. Og barnas rett til å bli sett, anerkjent og respektert. I verste fall kan det gå ut over våre barns trygghet og sikkerhet. Hvem vil akseptere en slik situasjon for sine barn?
Vikarpool bedre enn byråer
Ordføreren vil ikke ha vikarpool. FUB Tønsberg mener en pool med mange nok gode vikarer er langt bedre enn dagens løsning med bemanningsbyråer, som gir lite kontinuitet og kontroll over vikarens kompetanse for barnehagene. Ordføreren sier at det er bedre med økt grunnbemanning. Flott! Der er vi helt enige. Men du kan ikke vente med alt, Petter Berg! Du kan ikke vente både med økt grunnbemanning OG med bedre vikarforhold. Det er NÅ våre barn i tønsbergbarnehagene trenger deg, ordfører. Det er NÅ de trenger flere fang og flere ressurssterke, trygge og gode voksne i form av barnehageansatte rundt seg.
Men ordføreren viser til 1,4 millioner kroner ekstra fra statsbudsjettet. Som et tilskudd til en hel kommunes gapende behov for bedre grunnbemanning. Er dette en vits?
Slik uttalelser får oss til å undres om du har forstått alvoret i situasjonen. Du og alle andre politikere i denne byen må nå ha fått med dere at både ansatte, foreldre, forbund og utvalg skriker etter økt bemanning for å sørge for forsvarlighet og trivsel og en mulighet til å kunne nærme seg satsingsområder som livsmestring og fremming av psykisk helse på en god måte. Dere har vært kjent med situasjonen i flere år. Det nye nå er at barnehageeierne med loven i hånd kan gå med altfor lav bemanning. Det finner vi oss selvsagt ikke i. Nå er nok!
Vi er faktisk lei nå. Lei av frasen om at det nærmest ikke finnes en eneste krone. Det gjør det jo. Men grepene og prioriteringene må dere politikere ta ansvar for. Det er dere som må finne midlene. Hvor mange politikere kan si at dere med hånda på hjertet synes bemanningen er god nok? Hvor mange av dere kan med hånda på hjertet si at dere er på barnas lag – egentlig? Hvis du som politiker er på barnehagebarnas lag, så vis dette tydelig under den viktige budsjettbehandlingen i Tønsberg 12. desember. Nå har dere sjansen til å vise oss at dere har forstått budskapet vårt. Og ikke minst alvoret i det.