Den dårlige vannkvaliteten i Aulielva er det vi mennesker som har skapt

FORSØPLING: Et trist syn langs Aulielva for noen år siden.

FORSØPLING: Et trist syn langs Aulielva for noen år siden. Foto:

Av
DEL

LeserbrevEt stort felles prosjekt for nye Tønsberg kommune kan være å sette Aulivassdraget på dagsordenen. Fagfolk må dele sin kunnskap om elvas elendige tilstand med innbyggerne. Politikerne må sette mål om en rein elv. Det kan være noe som kan vise den nye kommunens evne til å jobbe sammen, evne til å tenke nytt, og å gjennomføre!

Vi trenger en dugnad for en rein elv og en rein fjord, sier Håvard Bettum til Tønsbergs Blad. Vi vil berømme Bettums engasjement for Aulieelva. Han kan fortelle at 1200 lastebillass med jord renner ut av elva og havner i fjorden hvert år. Og det er ikke bare rein jord: En fjerdedel av forurensinga er skyldes urenset kloakk til vassdrag som renner ut i Aulieelva.

Med jevne mellomrom har det vært offentlig interesse for Aulieelva. Forurensningsproblemene har vært kjent i minst 20–30 år. De seinere åra er det bl.a. som følge av EUs vanndirektiv blitt satt ned en prosjektgruppe som skulle jobbe med vannkvaliteten i Aulieelva. Det ser ikke ut til at det har ført til mer handling. Tvert imot kan det se ut til at det har ført til mindre diskusjon om forholdene i elva – det pågår jo utredningsarbeid! Ordfører Thorvald Hillestad i Re sier at det foreligger en 8 årsplan for å sørge for å sanere kloakkutslipp.

Den manglende evnen til å gjøre noe med vannkvaliteten i elva de siste tiårene, reiser noen grunnleggende spørsmål: Skal det være sånn at mange husstander og virksomheter skal kunne slippe kloakken sin rett ut i elver og vassdrag i Vestfold? Hvis svaret er nei, så skjønner også vi at det vil koste en del penger å stoppe slike kloakkutslipp. Da er spørsmålet: Vil det koste mer penger å rydde opp om vi venter flere år?

Kan vi tenke på andre måter enn den tradisjonelle tilknytninga til et stort kloakkledningsnett der alt vann skal pumpes til renseanlegget på Vallø? Ja, kanskje vi er nødt til det. I det lave kanalområdet Spreewald ikke langt fra Berlin der folk bruker elvene som veier, finnes det enkle biologiske renseanlegg knyttet til hvert hus. Det finnes muligheter, hvis vi mener det er viktig nok.

Det er sånn at halvparten av forurensninga i elva kommer av at det pløyes for nære elva slik at matjord blir ført ut i elva ved flom og regnvær. Kan vi gjøre noe annet med det enn å slutte å pløye helt nærme elva? Hvis det ikke er så mye annet å gjøre: Hvorfor ble det ikke slutt med slik pløying for 20 år siden?

Dette er selvfølgelig den samme typen spørsmål som unge mennesker i dag spør oss om når det gjelder vår manglende håndtering av klimakrisa. Dere har kunnskapen, hvorfor handler dere ikke spør de klimastreikende ungdommene. De spør oss eldre som ikke engang har klart å sørge for en rein elv.

På Tønsberg kommunes nettsider står det at «Aulieelva har naturgitt dårlig vannkvalitet da de går gjennom med hav og fjordavsetninger, leirområder» Naturlig dårlig vannkvalitet? Det er jo ikke riktig: Den dårlige vannkvaliteten i Aulieelva er det vi mennesker som hovedsakelig har skapt. Når folk har etterlyst hvorfor det ikke er mulig å gjennomføre Tønsberg kommunes tidligere vedtak om bystrand på Kaldnes og gjenåpning av sjøbadet i Nordbyen, så er mye av svaret å finne i menneskeskapt forurensning til Aulieelva. Slik kan det ikke fortsette!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags