Trenger Olav og de andre smarte barna egne skoler?

DRAR TIL DANMARK: Olav (6) synes skolen er kjedelig. Men læring er gøy!

DRAR TIL DANMARK: Olav (6) synes skolen er kjedelig. Men læring er gøy! Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

KronikkGode Foreldre som krever egne skoler til begavede barn blir sett på som «de som tror de har så spesielle barn», eller «de som vil lage genier og proppe barna fulle av kunnskap, og ikke la de være barn og leke med andre barn». Fordommene er mange, og janteloven lever sterkt. Det er ikke snakk om å skape elitistiske skoler, det er snakk om å få aksept for at disse barna er annerledes.

Jeg har en sønn som er høyt begavet, Olav er seks år. Vi er en av familiene som reiser til Danmark for at sønnen vår skal bli sett.

I barnehagen var Olav veldig sosial, han elsket voksenkontakt, men lekte mye alene. Selv om han satt mye alene og lekte, så trivdes han og følte seg trygg. Olav var rett over to år første gang vi ble fortalt av ped.leder at «jeg tror sønnen din er veldig sterk kognitivt».

VALGTE ANNERLEDES: Helene Kalberg har valgt å la sønnen på seks år gå på skole i Danmark. Nå ønsker hun seg en skole for begavede barn.

VALGTE ANNERLEDES: Helene Kalberg har valgt å la sønnen på seks år gå på skole i Danmark. Nå ønsker hun seg en skole for begavede barn.

Med ny ped.leder begynte Olav å mistrives. Det de fleste unger anser som vanlig guttelek, anså Olav som mobbing. Han ble usikker og redd. Han passet ikke inn med de jevnaldrende, og følte seg avvist av de voksne. Han prøvde gjentatte ganger å forklare at han ønsket å bli skånet for denne typen lek, men ble ikke hørt.

Det siste året skar det seg skikkelig. Tilpasningen (sosialiseringen) var ikke vellykket, Olav endret seg. Ble mer hissig, innesluttet, trist. Han følte seg annerledes, men følte det på ingen måte positivt. Hans evner ble ikke sett, og det ble nevnt ADHD/asperger. Det endte med oppsigelse av barnehageplassen i mai. Vi resignerte.

Vi besluttet å få Olav utredet av Fabulinus, dette mest for å ha en motvekt i tilfelle skolen skulle ta ADHD/asperger vinklingen.

«Jeg utredet Olav med hypotese høyt begavet. I tillegg til intervjuer og spørreskjema ble han testet med en intelligenstest hvor han skåret helt i taket på testen, og på en tiendedel av den tiden en elleveåring bruker for å få en gjennomsnittlig skår. Olav er ikke bare begavet, han er eksepsjonelt begavet. Der Mensa krever at barnet skårer høyest av 50, skårer Olav høyest av 1000. Sannsynligheten for at han møter andre på sitt nivå er altså en promille. Så skal personligheten matche i tillegg.» (Jan Terje, Fabulinus – rådgivning om begavede barn.)

Vi valgte å fortelle Olav om resultatet på testen, og han var lettet. Han visste han var annerledes, han visste bare ikke hvorfor. Han følte det ikke som noe positivt, men nå har han en helt ny selvtillit innvendig.

VIKTIG: Stiftelsen Impigro vil etablere en friskole for evnerike barn på Slottsfjellet. Slike skoler trengs, og Tønsberg bør si ja, mener forfatteren.

VIKTIG: Stiftelsen Impigro vil etablere en friskole for evnerike barn på Slottsfjellet. Slike skoler trengs, og Tønsberg bør si ja, mener forfatteren. Foto:

Olav er noe urolig på skolen, kjeder seg lett, men opplever det som en trygg arena. Både rektor og lærer er veldig samarbeidsvillige. Det er ikke skolen det er noe galt med, det er selve skolesystemet i Norge.

Disse barna har en helt annen måte å tenke på, og de har et enormt behov for en dypere forståelse for å lære. De vil lære hvorfor ting er som de er, hva som gjør det, hvordan det ville vært hvis ikke. Pensum er ikke den eneste utfordringen. Det er å møte disse behovene for dybde som er utfordringen. De vil ha svar, de vil vite tanken bak tanken.

Olav sier ingen skjønner hvordan han tenker. Det er kjedelig når ingen skjønner tankene dine. Det er fremdeles tabu å si du er høyt intelligent i Norge. Det er som å skryte av noe som er medfødt, noe du ikke har jobbet for. Janteloven står sterkt. Dette medfører at mange modererer seg selv, tilpasser seg.

De trenger likesinnede. Gjennom Mensa har han truffet noen, og det er som å få en helt ny gutt. Det gir håp.

Han er nettopp blitt medlem av Mensa Norge og han føler det er noe han ikke har lov å være stolt av. «Fotball derimot, gutten min,» tenker jeg i mitt stille sinn … Skal det virkelig være slik? Skal disse barna gå rundt og skamme seg? Føle seg mindreverdige?

Hvorfor egen skole? Vi har sett serien «Forbandet klog», som følger historien til fem barn som går på Mentiqa-skolen. Og vi kjente oss igjen. Olav var i ekstase etter å ha sett.

7.–11. desember reiser vi til Danmark for en prøveuke. En skole der slike barn blir sett. Der de ikke er annerledes på en negativ måte lenger, der det er rom for disse barna – slik de er. Vi trenger slike skoler i Norge, og jeg håper det blir etablert en skole i Tønsberg.

Våre barn lider mens politikere bruker tid til å bestemme seg. Jeg har ikke den tiden. Jeg gjør det jeg må gjøre.

Det jeg stiller meg mest undrende til, det er hvorfor det er så enorm motvilje til å se på disse barna som ressurser? Når ble det negativt å ha høy intelligens? Er de mindre verdt? Siden de ikke tas hensyn til i skolesystemet?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags