Hva vil vi med byen?

BLOKKER: Karakterløse høyblokker, brautende og hensynsløst plassert langs sjøkanten er Per Mikkelsens karakteristikk av de sjønære boligprosjektene som er oppført i Tønsberg i de siste par tiårene.

BLOKKER: Karakterløse høyblokker, brautende og hensynsløst plassert langs sjøkanten er Per Mikkelsens karakteristikk av de sjønære boligprosjektene som er oppført i Tønsberg i de siste par tiårene. Foto:

Av

spør Tønsbergs Blad i sin leder 28. juni. Takk til avisen, som har brukt sin mulighet til å løfte frem «byutvikling» som et tema for høstens kommunevalgkamp. Dette er en debatt verdt i en by der vekst og fortetting lenge har hatt monopol som styringsparametere for byutviklingen.

DEL

MeningerSlike målsettinger passer jo som hånd i hanske for investeringslystne boligselskaper som ganske usjenert av krav til estetikk og skjønnsom tilpasning til eksisterende bebyggelse i vår by, gjennom flere tiår har kunnet operere på et kjøpesterkt og vidstrakt marked.

Frisleppet har også ført til at utbyggerne har tatt godt for seg av godteposen med snacksy tomter, for så å bebygge dem med rekker av karakterløse høyblokker, brautende og hensynsløst plassert langs sjøkanten med «lekre leiligheter med sjøutsikt» for de få, uten tanke for det lokalmiljøet de er en del av, ikke minst de mange som blir boende i skyggesonen bak.

Politikernes svar

på TBs spørsmål må da bli noe sånt som at «det er vi ikke så sikre på, bortsett fra at vi ønsker å bli større.» Som om det skulle være bedre å vokse opp og bo i en større enn i en mindre by. Er det virkelig så mye bedre å bo i Oslo eller andre storbyer at det forsvarer satsingen?

Forskning viser at mennesker har et psykisk behov for en bebyggelse som er i menneskelig skala og som oppleves som harmonisk og vakker. Det dreier seg ikke om «smak og behag», slik arkitekter påstår, men om dyptliggende menneskelige behov.

LES OGSÅ: Dette er den nye Tønsberg-arkitekturen. Nå kan du si din mening!

Det er også pekt på som et folkehelseproblem at befolkningen på stedet overkjøres og opplever at de ikke har noe de skal ha sagt over sitt eget nærmiljø. Det gir en følelse av maktesløshet. I samme retning virker det å måtte se at nabolaget forstygges på grunn av utbyggeres aggressive framferd og politikernes bastante fortettingspolitikk.

For egen del vil jeg legge til at jeg synes det i kommunens planverk burde fastslås som et førende premiss for utbygging og ombygging at utsikt, sol og rom er viktige naturressurser for alles trivsel, og at nye prosjekter bare i spesielle tilfeller skal kunne forringe verdien av disse goder for andre.

LES OGSÅ: Derfor sier Ap, Sp og MDG nei til Kaldnes Vest: – Åpner du for både bolig og næring, vet du hva som vinner

Dette berører naturligvis det grunnleggende spørsmål om i hvilken grad eiendomsretten skal trumfe alle andre «retter», f.eks. til den som var der først.

Spørsmålet egner seg derfor for politisk behandling f.eks. i en tverrpolitisk «sjøfrontkomité» som kunne fremarbeide en helhetlig plan for det som ennå kan reddes av sjønære arealer i byområdet (Kaldnes vest, Stensarmen, Ollebukta, Scanrope). Uten en overordnet plan for hva man vil videre med byen, og uten nye koster i rådhuset, har jeg en begrunnet frykt for at det bare blir mer av det samme.

(Undertegnede er et gammelt borgerlig menneske, men har i takt med «byutviklingen» i Tønsberg fått kalde føtter og kommer til å skifte parti til høsten i håp om å få ny vin på flaskene – mens det ennå er tid.)

LES OGSÅ: Går imot Ap, Sp og MDG og åpner for boligbygging på Kaldnes Vest: – Har ingen tro på tungindustri der

Hvem bor faktisk der?

Og er det slik, som man kan mistenke, at mange av leilighetene i de nye byggene er ubebodd i store deler av året fordi de leies ut på spotmarkedet (f.eks. Airbnb), has som rene ferieleiligheter, eller bare står tomme som et interessant investeringsobjekt i et marked på stigende priser? Dette har i tilfelle flere uheldige konsekvenser:

• Det skapes kalde og fremmedgjorte bomiljøer der man «aldri ser folk», slik flere forteller fra blokkene på Kaldnes.

• Når fjerneiere ikke bor i kommunen, vil kommunen tape skatteinntekter, men få økte utgifter pga. pålegg i helse- og omsorgstjenesteloven.

• Godt bemidlede privatpersoner, ev. firmaer, gjør profittmotiverte oppkjøp av leiligheter bygget på vår svært knappe og meget verdifulle bygrunn langs sjøkanten.

• Det blir vanskeligere for kommunen å forstå boligsituasjonen i byen hvis mange leiligheter faktisk står tomme hele eller store deler av året.

• Boligbygging har store miljøomkostninger. Det belaster derfor kommunens miljøregnskap unødig når det bygges leiligheter det egentlig ikke er behov for, hverken til folk i arbeid eller til trygdede.

LES OGSÅ: Høyre fortrenger virkeligheten

Boplikt i sentrum

Det finnes alltid alternativer til en utvikling. De er ikke blitt utforsket i vår by og vi er i ferd med å etterlate oss en bygningsmessig arv som vi nok ikke vil bli takket for, gitt de hensyn som burde vært tatt. Byen holder rett og slett på å bli noe nær den dårligst tenkelige utgaven av seg selv når vi tar i betraktning de siste tiårs nybygging.

Tre grep kan bidra til å gi en sunnere utvikling etter perioden med selvgrodd vekst:

• Nybygging skal være etterspørselsledet, og nært følge utviklingen i arbeidsmarkedet. Byen skal primært designes for være et bosted for folk med et reelt og varig boligbehov, og ikke en destinasjon for folk med andre prioriteringer;

• det innføres boplikt for dem som eier boliger i byen. Dette vil bremse kommersialiseringen av boligmarkedet og bidra til å skape gode og stabile boligmiljøer;

• det innføres eiendomsskatt, med et betydelig bunnfradrag, for å øke kommunens inntekter. Bl.a. trengs store midler for å håndtere «eldrebølgen» som er en etterdønning av det store salget av leiligheter til pensjonister i frisleppsperioden.

LES OGSÅ: Derfor vil MDG ha boplikt på deler av Nøtterøy

... og hva nå?

Det er vanskelig å se at noe av det som har skjedd med byen vår er ulovlig. Det er også vanskelig å ha noen sikker formening om omfanget av «løse» leiligheter og i hvilken grad boligbehovet er kunstig pumpet opp. Kanskje det ikke er nødvendig å bygge noe mer i kommunens urbane strøk på en stund – vi har i alle fall et signaltårn for mye i byen vår.

Sikre tall for hvem som bor i de nye blokkene, og er selveiere, kan nok bare fremskaffes bl.a. gjennom undersøkelser i forskjellige registre. Det er fristende å utfordre Tønsbergs Blad, bl.a. med avisens erfaring fra Tjømesaken, å ta denne gravejobben. Først med nødvendig tallmateriale kan vi fastslå den faktiske tilstanden og behovene i utviklingen av byens boligmarked – og svare bedre på spørsmålet «Hva vil vi med byen?»

BEKYMRET: Tønsberg er nær ved å bli den dårligste utgaven av seg selv, mener Per Mikkelsen, som er svært kritisk til de siste tiårenes plan- og byggepolitikk i byen.

BEKYMRET: Tønsberg er nær ved å bli den dårligste utgaven av seg selv, mener Per Mikkelsen, som er svært kritisk til de siste tiårenes plan- og byggepolitikk i byen. Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags