En banan til besvær

Av

Jeg ble minnet om min allerede velutviklede motvilje mot betalingsautomatene. Nå er denne ytterligere forsterket.

DEL

Leserbrev Av TBs lokale nyheter i uke 47 må vel onsdagens oppslag om Othilies banankjøp på Meny i Farmandstredet sies å «ta kaka». I ettertid har både senterledelsen og vekterselskapet lagt seg flate, som det heter, og Othilie vil legge det hele bak seg, så saken er vel nå egentlig ute av verden. Allikevel må det være tillatt å komme med noen refleksjoner i kjølvannet av episoden.

Den første tanken som slo meg, var denne: dette må da være «mat for Mons» for Sturla Berg Johansen & co når de forbereder neste års bakgårdsrevy. Det kunne sikkert bli et muntert innslag!


Men ved nærmere ettertanke ble jeg minnet om min allerede velutviklede motvilje mot disse betalingsautomatene. Nå er denne ytterligere forsterket. At man p.g.a. en ufrivillig glipp kan risikere karantene og politianmeldelse, ja, endog bli mistenkt for å ville gjøre seg til kjeltring for to kroner, den tanken har aldri før streifet meg. Nei, så lenge det ennå finns en betjent kasse, akter jeg fortsatt å bruke den. Netthandel er én ting. Men nå skal vi også handle i butikk uten å treffe folk. Om ikke annet, så vil jeg gjerne få spørsmålene: «Er du medlem?» «Trenger du pose?» «Ønsker du kvitteringen»? Heldigvis finnes det ennå ansatte som hilser gjenkjennende, og da går det stundom an å veksle ytterligere noen ord. I «gamle dager» ble det gjerne en prat over disken. En handel skulle være hyggelig – på linje med det som gjaldt i restauranter og ellers i festlig lag: «Maten er halve føda». Og om betjening som ikke viste gjenkjennelse overfor faste kunder, sa man at de manglet forretningssans!

BAKGRUNN: Nå kan Othilie (17) handle bananer i Farmandstredet igjen: – Vi beklager sterkt den opplevelsen Othilie har hatt

BAKGRUNN: Forbrukerrådet reagerer på behandlingen av Othilie (17): – Det er ikke straffbart å gjøre feil

Jeg er ikke kommet dithen at «alt var bedre før». Men jeg har heller ingen blind tro på at «utviklingen» på alle felt er identisk med «fremskritt». Skal vi nå i stadig større grad bli møtt av maskiner og roboter istedenfor av levende mennesker, vil jeg kalle det et alvorlig tilbakeskritt. Effekten blir den motsatte av klima-endringene: det går mot hva vi allerede ganske lenge har kalt «et kaldere samfunn».

Det er ikke vanskelig å trekke den logiske slutning at arbeidsledigheten vil øke, dersom automatene minsker behovet for ansatte, og dermed vil lønnsutgiftene reduseres. Vel, da kunne i det minste kanskje matvareprisene gå ned, slik at gevinsten kom almenheten til gode. Men nei, da kan vi like godt tro på julenissen. Her er det nok bare den topptunge profitten som skal økes ytterligere.


Og her er vi ved sakens begredelige kjerne. Nest etter verdens krigsherjinger er det vel ikke noe annet som virker mer ødeleggende i vår tid enn dette: profittjaget! Vi merker det på en rekke områder: medmenneskelighet, helse, trivsel, estetikk og rimelig varme i våre hus ofres på profittens alter. Og hvis det nå er slik at de aller fleste ikke ønsker denne utviklingen, hvorfor går den da bare sin gang – i et demokratisk samfunn? Den er jo menneskestyrt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags