Derfor lar vi dem holde på

Tønsbergs Blad får kjeft fordi vi slipper klimaskeptikere, 5G-motstandere og andre motstrømsaktivister til i spaltene, selv om argumentene deres kan være svakt forankret i forskning. Hva skulle vi ellers gjøre?

DEL

MeningerSist på banen i så måte er Nils Kristian Aanderaa og Birger Sevaldson, som begge kritiserer avisen for å ha latt Arve Gleissner Gustavsen komme på nett og på trykk med innlegg som tar til orde for at CO2 ikke har betydning for den globale oppvarmingen. Tvert imot ville en høyere forekomst av CO2 i atmosfæren føre til lavere temperatur, hevder Gustavsen, som har fått tb.nos kommentarfelt til å koke.

"Fake news," skriver Aanderaa. "Pseudovitenskap," skriver Sevaldson, og heller ikke det er noe kompliment. De to mener kort og godt at de eksperimentene og resultatene Gustavsen viser til, ikke har gjennomgått den kvalitetssikringsprosessen forskningslitteratur normalt blir underkastet. Dermed bør Gustavsens påstander heller ikke tas for god fisk, og det burde Tønsbergs Blad skjønt, mener Aanderaa og Sevaldson. I all vennlighet foreslår de sågar at avisen bør ansette et par journalister som har forutsetninger for å vurdere hva som er valid forskning og hva som ikke er det.

Vel, Tønsbergs Blad har aldri vært noe vitenskapelig tidsskrift, og kommer aldri til å bli det heller. Vi er en dagsavis, en lokalavis. Vi formidler nyheter og annen informasjon, prøver å sette en lokal dagsorden og være et møtested for debatt for våre lesere i Tønsberg og omegn. Siden Vestfold Arbeiderblad gikk inn i 1988 har vi også vært den eneste avisen i byen som utkommer seks dager i uken på papir, og er også i vekst når det gjelder lesing på nettet. Det gir et ekstra ansvar for ikke å legge lokk på stridstema eller holde enkelte grupper utenfor.

Selvsagt skal vår egen journalistikk være etterrettelig, og i den grad vi skriver noe som ikke stemmer, skyldes det utilstrekkelighet, ikke noe ønske om å føre leserne bak lyset. Også for kronikker, leserbrev og nettkommentarer bærer vi et redaksjonelt ansvar. Blant annet hender det at vi stenger kommentarfeltet under artikler på nettet hvis røff debatt går over i ren hets, eller ærekrenkende påstander dukker opp. Samtidig er noe av samfunnsdebattens natur at den handler om å utfordre etablerte sannheter.

Arve Gleissner Gustavsen er en klimaskeptiker i den forstand at han mener menneskeskapte utslipp av CO2 ikke er årsaken til at klimaet på kloden blir varmere. Et stort antall faglige eksperter, politikere, aktivister og "menn i gata" er uenige med ham i det, og noen av dem er indignert over at Tønsbergs Blad slipper ham til. Lignende kritikk har vi av og til møtt fordi vi slipper til Grete Søgård og andre som mener det er farlig å innføre 5G-nett i Norge fordi stråling utgjør en fare for folks helse. De faglige argumentene 5G-motstanderne fører i marken er også mildt sagt omdiskuterte.

Faktisk har vi også fra tid til annen fått sure kommentarer fra politikere og næringslivstopper som mener vi burde la være å bringe innlegg som går inn for å velge Vestfjordforbindelsen som ny veiløsning fra øyene til fastlandet. De peker med rette på at Vestfjordforbindelsen pr. idag hverken har noen finansiering eller noe folkevalgt flertall på noe nivå i ryggen. Så hvorfor kan ikke Tønsbergs Blad bidra til å realitetsorientere befolkningen ved å nekte spalteplass til de som ikke forstår at Vestfjordforbindelsen aldri kan bli noe av?

Tanken om at folk flest burde overlate både makten og ordskiftet til de som virkelig kan noe, er på ingen måte ny. En variant av den finner vi hos Platon over 300 år før Kristus, og i stadig nye forkledninger har elitismen dukket opp igjen og igjen i løpet av historiens gang. Mange synes det er behagelig å kunne legge ansvaret over på dem som vet hva løsningen på problemet er, eller ihvertfall sier at de vet det. Som er tydelige. Som ordner opp. Selv om det betyr mindre demokrati.

Også i demokratiske samfunn er vi selvfølgelig nødt til å overlate mye til folk som "kan noe". Men vi har rett til å mene at de tar feil, og vi har rett til å gi uttrykk for det. Demokrati er at også vi som ikke har greie på ting får være med og bestemme og diskutere. I mange andre land er det bare eliten som skriver leserinnlegg og kronikker. Slik er det heldigvis ikke her hos oss, og det innebærer at også folk med liten erfaring fra det offentlige ordskiftet gir sine meninger til kjenne.

Det kan frustrere akademikeren, som ser at faktiske feil, mistolkninger, unyanserte standpunkter, ufin retorikk og dårlig språk får lov til å prege debatten. Men da er det egentlig bare en ting å gjøre: Hive seg uti det selv. For, som det står i Vær Varsom-plakaten, norske mediers etiske regelverk, punkt 1.2: "Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk."


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags