Debatten om kjønn og kjønnsidentitet kan ikke reduseres til en kamp mellom de snille og slemme

Tonje Gjevjon

Tonje Gjevjon

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev« Garderobedebatten i TB er nedslående» skriver Erlend Larsen, Stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen. (Publisert 23. august 2018).
 

Det er flott at Erlend Larsen kommer på banen, for det var Stortinget som  vedtok loven om endring av juridisk kjønn. Alle skjønner at loven er godt ment, men når kvinner over hele den vestlige verden nå organisere seg og protesterer mot transaktivismen som truer kvinners ytringsfrihet og ytringsrom bør kanskje også norske politikere undersøke hva som ligger til grunn for vår bekymring.

Larsen bør ta seg tid til et møte

FRI og transaktivister gjør det de kan for å stemple kvinner som er uenige med de i problematikk knyttet til kjønn og kjønnsidentitet som hatefulle og transfobe. Det kan virke som om Larsen kjøper «de skeive» organisasjonenes narrativ av en «slem fiende».  Som politikere er det en fordel om man søker å se en sak fra flere perspektiver og jeg håper derfor Larsen tar seg tid til et møte med de som har meldt sin bekymring.

For debatten om kjønn og kjønnsidentitet kan ikke reduseres til en kamp mellom de snille og slemme. Og samtalen om kjønn kommer til å fortsette. Larsen kan bidra positivt ved å lytte til de han enda ikke har lyttet til. Det er tross alt i møte med folk man får økt forståelse for andre perspektiver.

Jeg tar som en forutsetning at Larsen ikke er av den oppfatning at vi som stiller spørsmål og er kritiske til transaktivismen og FRI sin definisjon av kjønn ønsker en inhuman transpolitikk.

Et vepsebol

De aller fleste anerkjenner problematikken personer med kjønnsdysfori står overfor. RODG Skandinavia (et foreldrestyrt nettverk), overlege Anne Wæhre ved Rikshospitalet, Harry Benjamin Ressurssenter og Kari Jaquesson har alle gitt uttrykk for bekymring over ulike aspekter ved transaktivismen, den enorme økningen av unge jenter som vil bli gutter og konsekvensene og utviklingen som er kommet i kjølevannet av at Stortinget endret loven om juridisk kjønn. Redaktører og journalister har påpekt medias dekning av debatten og det faktum at man går inn i et vepsebol om man så mye som nevner at man har spørsmål knyttet til definisjonen av kjønn. 

Har Larsen lest mailene han har mottatt fra ROGD Skandinavia? Har han fått med seg  Jaquesson sine spørsmål til helseminister Bent Høie? Har han snakket med Harry Benjamin Ressurssenter? 

Tror Larsen at feminister i hele den vestlige verden reiser seg i protest uten grunn? Mener han at disse feministene som er noens mødre, døtre, ektefeller og søstre,  bekymrede foreldre, Harry Benjamin Ressurssenter og ekspertene på Rikshospitalet er blottet for medfølelse og egentlig bare fremmer et ekskluderende menneskesyn? Eller har han åpning for at det finnes flere perspektiver og saklige grunner for å være både bekymret og kritisk til den utviklingen vi ser på feltet kjønn og kjønnsidentitet?

Alle skal få helsehjelp

Ny garderobepraksis er bare et aspekt ved den store debatten om kjønn og kjønnsidentitet Larsen. Som folkevalgt er du sikkert positiv til at jenter og kvinner skal bli hørt og  være med  å påvirke nye praksiser som angår dem direkte. Ikke reduser debatten til å handle om manglende empati, sympati eller evne til å sette seg inn i transpersoners vanskelige hverdag. Debatten om kjønn handler ikke om å være snill eller slem, inkluderende eller ekskluderende - for eller mot transpersoner. Så la oss løfte blikket å gi plass til de ulike perspektivene også i den offentlige samtalen om kjønn. 
 

Vi ønsker alle at personer med identitetsproblematikk skal få nødvendig helsehjelp. Men ingen har noen god fasit på hva denne helsehjelpen er, og hvordan den skal gis. Og som politiker og folkevalgt ønsker sikkert også Larsen flere perspektiver velkommen.

Møt oss og hør bakgrunnen for vår bekymring.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags