Garderobedebatten i TB er nedslående. Det er hatvold og selvmordsforsøk som er de virkelige problemene.

VANSKELIG: 20 prosent av de spurte transepersonene har vært utsatt for hatvold. 30 prosent har blitt utsatt for seksuelle overgrep. 33 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv, skriver Erlend Larsen.

VANSKELIG: 20 prosent av de spurte transepersonene har vært utsatt for hatvold. 30 prosent har blitt utsatt for seksuelle overgrep. 33 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv, skriver Erlend Larsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hvor er den viktige debatten om transseksuelle?

DEL

MeningerDet er nedslående å lese debatten om transseksualitet som pågår i Tønsbergs Blad. Debatten burde gå på et høyere plan enn spørsmålet om hvilken garderobe transseksuelle skal bruke. Dette er et praktisk spørsmål som burde la seg løse med en liten dose omtanke og alminnelig respekt for menneskeverdet.

BAKGRUNN: Tre venner av meg er transpersoner. Én av dem vil forsøke å ta livet sitt.

BAKGRUNN: Transaktivister – premissleverandører for offerrollen?

BAKGRUNN: De fleste transfolk vegrer seg for garderober

BAKGRUNN: Menn som mener kvinner bør holde kjeft er det nok av, men ikke hadde jeg trodd at jeg skulle høre det fra deg, Aasmundsen

Unngår å søke hjelp

Her er et utvalg av virkelige og dyptgripende problemer for transepersoner: Ifølge en undersøkelse fra Karolinska Institutet i Stockholm blir 20 prosent av de spurte transepersonene utsatt for hatvold. 30 prosent har blitt utsatt for seksuelle overgrep. 33 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv (hvor mange som fikk det til, sier ikke undersøkelsen noe om). 40 prosent av de spurte unngår å søke hjelp fra det offentlige fordi de frykter for ikke å bli tatt alvorlig. 65 prosent har unngått hverdagslige aktiviteter på grunn av redsel for diskriminering. De forteller at de er redde for å gå ut alene.

Dette er reelle problemer for mennesker, problemer vi som medmennesker bør ta på alvor å respektere. I dette perspektivet blir debatten om bruk av garderober kun et spørsmål om praktiske løsninger. Vi har alle et solidarisk ansvar for at våre medmennesker får leve et godt liv, uansett seksuell legning.

Ikke en psykisk lidelse

I mange år har transseksualitet blitt sett på som en psykisk diagnose. I diagnosemanualen til helsevesenet finner du dem under kapittelet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser», også betegnet som F64. Verdens helseorganisasjon endret definisjonen fra å være en psykisk lidelse til å bli del av seksuell helse. Jeg forventer at også den norske diagnosemanualen blir oppdatert om kort tid. Vi lever tross alt i 2018, og vi må vise at vi respekterer alle mennesker, uavhengig av kjønnsoppfatning.

I dag skammer vi oss over hvilke holdninger nordmenn har hatt til homofile. En gang trodde folk at homofili var en psykisk sykdom som kunne behandles. Vi bør også skamme oss over hvilke holdninger mange har til transseksuelle.

Jeg er veldig glad for å ha vært med på å be regjeringen fremme forslag om å utvide straffeloven for å styrke vernet av transepersoner. Straffeloven skal verne transepersoner mot hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering på grunn av deres kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags