Er jeg syk og dum og ikke til å stole på?

Jeg blir litt trist jeg, av holdningene og mistenksomheten man møter til tider på leiemarkedet som uførepensjonist, skriver Siv Stillvåg.

Jeg blir litt trist jeg, av holdningene og mistenksomheten man møter til tider på leiemarkedet som uførepensjonist, skriver Siv Stillvåg. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vet du hva man ofte mister når man ikke lenger kan jobbe?

DEL

KommentarJeg blir litt trist jeg, av holdningene og mistenksomheten man møter til tider på leiemarkedet som uførepensjonist. Ja, jeg bruker bevisst ordet pensjonist etter -uføre. «Trygdet» er stigmatisert og gir dessverre negative signaler.

Det er ikke noe galt i å være uføretrygdet i seg selv, det er ordet trygdet som har blitt så negativt ladet.

Jeg har sett i boligannonser som understreker at leietakerne «Må ha jobb». Slik ekskluderes og diskrimineres mennesker som ikke er yrkesaktive. Hva de er så redde for, kan man lure på. Folk er forskjellige, enten de er i jobb eller ikke. Ville man automatisk hatt fordommer mot folk i en gitt yrkesgruppe, fordi enkelte ikke var til å stole på eller de rotet med økonomien?

Man blir til tider møtt med spørsmål som; «Du har vel Nav garanti du da?» Underforstått at man ikke klarer seg selv og at dette vil by på ødeleggelser og problemer med dekning. Det er faktisk slik at noen trenger den hjelpen. Andre som meg, trenger den ikke. Det gjør verken de eller meg til bedre eller dårligere mennesker.

En annen uttalelse man blir møtt med som ufør, er: «Håper du har kontroll på økonomien. Du ser jo frisk ut».

Til tider tilbys husvære med en standard som er under enhver kritikk, hvor utleieren selv garantert ikke ville holdt ut eller akseptert. Så stor verdi tilegnes man altså.

Vi bli ivaretatt

Er man automatisk dum hodet og ikke til å stole på, om man har falt ut av arbeidslivet på grunn av kroniske lidelser? Det kan virke slik i noen tilfeller. Hva slags yrke du har, om du kan jobbe eller ikke, om du er frisk eller syk, forteller lite eller ingenting om hvem du er og hva slags menneske du er.

Kanskje det mennesket som står foran deg er et ærlig og redelig menneske som forsøker leve livet så godt det lar seg gjøre?

Vet du hva? Vi som er uføre later ikke som om vi er syke. Sannheten er vi later som om vi er friske. Man klorer seg fast og VIL fungere så godt man kan.

Vi kan til og med ha godt humør, sette pris på livet, kose oss innimellom og være takknemlig for å bo i et samfunn hvor man blir ivaretatt, slå den!

På sosiale medier ses negative holdninger titt og ofte. Så fort det handler om uføre, eksploderer kommentarfelt av ignoranse, arroganse og stigmatisering av uføre. Gjengangere av uttalelser er «vi betaler skatt for dere" - "uføre gidder ikke jobbe" – "alle kan jobbe litt» osv. Til informasjon: Vi betaler alle skatt, både i og utenfor arbeidslivet.

Ikke alt synes utenpå

Slår det ikke de som tenker slik, at mange ikke klarer å jobbe normalt? Må man være sengeliggende hele tiden for å være berettiget uførepensjon?

Hus og heim må vedlikeholdes. Livet skal leves så godt det lar seg gjøre. Alle uføre har heller ikke fysiske sykdommer. Om du fungerer sånn noenlunde i din egen hverdag, betyr ikke det at det finnes jobber man kan ansettes i. Helsegrunnlaget man må ha for å klare å fungere i en regelmessig jobb, er ikke dermed sagt til stede.

Om et menneske ser oppegående ut og intet synes utenpå og vedkommende er så frekk å ha en god dag, klipper plenen og beveger seg ute blant folk, så er de så klart ikke syke!

Hva vet du om den fysiske straffen som kommer etterpå for mange? Hva vet du om hvor vondt det gjør?

Hva vet du om ståpåviljen mange har, hva vet du om at den det gjelder kanskje sto på for lenge i arbeidslivet? Kanskje vedkommende hadde god arbeidsmoral, et ukuelig mot og ikke ville kaste inn håndkle uten videre?

Det er mye du mister

Kanskje vedkommende elsket jobben sin? Vet du hva man ofte mister når man ikke lenger kan jobbe?

Dette er noe av det:

■ Sosiale nettverk

■ Sosiale sammenkomster kolleger imellom

■ Invitasjoner blir færre og færre, spesielt som enslig

■ Bankers villighet til å gi deg boliglån

Man blir fort et lavstatusmenneske, dessverre.

Men alle kan bli syke og arbeidsuføre. Det finnes ikke garantier. Vær varm og imøtekommende, ta det ikke for gitt at det mennesket som vil leie hos deg er ute av stand til å bruke hodet, ikke har økonomisk kontroll og ikke kan oppføre seg, bare fordi man ikke lenger er i arbeidslivet.

Uførhet er ikke et valg

Det kunne vært deg som sto der. Hvordan ville du ønske å bli møtt?

La meg samtidig få benytte anledningen til å takke de som faktisk møter uføre med respekt og uten fordommer – og takke de som har møtt meg som et likeverdig menneske opp igjennom årene på leiemarkedet. Dere er gull verdt.

Vi har alle behov for og ønsker et verdig liv. Simple as that. Det er uavhengig av status, om man er yrkesaktiv eller ikke.

Som ufør har man ingenting å skjemmes for. Det er vel heller folk med fordommer som burde skjemmes en smule. Uførhet er ikke et valg. Det er noe som rammer deg.

Selv er jeg psykisk sterk og tåler en del. Slik er det ikke for alle. Det er de som knekker og får ytterligere belastninger i møte med slike fordommer jeg føler sterkt for. Jeg vil jo selvsagt også selv bli møtt uten forhåndsdømming, som kunne gitt flere muligheter på leiemarkedet. Det er beinhardt nok fra før.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags