Gå til sidens hovedinnhold

Hva kan vi gjøre for å bedre ungdommens psykiske helse?

Lars Egeland

Stortingskandidat for SV i Vestfold

Artikkelen er over 4 år gammel

Flere unge sliter med depressive tanker i Vestfold, enn i resten av landet. Tallet øker, og det er verst blant de unge jentene. Dette er blant funnene fra den siste Ungdata-undersøkelsen der over 10.000 elever i ungdomsskolen og i 1. klasse på videregående i Vestfold har deltatt.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ungdommene er mer skikkelige enn noen gang før: De drikker ikke alkohol, de bruker ikke andre rusmidler, de har et godt forhold til foreldrene, de trener, har venner og driver med mange fritidsaktiviteter. Samtidig blir de mer deprimerte. Vestfoldforfatteren Gunnar Bull Gundersen skrev en gang et dikt om «Da skikkeligheten kom til byen». Når alle var så skikkelige, da ble det ikke mye moro. Tvert imot ble det et veldig press på hver enkelt. Er det dette som skjer?

Både bedre og verre før

Om vi går 20 år tilbake var det flere som slet i forhold til foreldre eller med dårlig forhold til skolen. Når dette har bedret seg, skulle man tro at de psykiske helseplagene også skulle gå ned. Men de har altså økt. Flere sliter med stress i forbindelse med høye forventninger: De skal prestere på skolen, de skal ta seg godt ut, de skal være vellykkede med mange venner. Dette er helt vanlige ungdommer med vanlige skoleresultater.

LES OGSÅ (+): Her er rådene både foreldre og ungdom bør følge for å få et bra liv

Men vi har også en gruppe som det er viktig å ikke glemme: Det er de ungdommene som har vokst opp med omsorgssvikt eller neglisjering hjemme, som har et dårlig forhold til foreldre, som har få venner. Dette er ungdommer som oftest også sliter på skolen, og som ofte får problemer med rus. Vestfold har 10.000 barn som vokser opp i fattige familier. Dette er utsatte barn. SVs forslag om å øke barnetrygda er et forslag som et stort flertall støtter, og som er det enkleste tiltaket mot barnefattigdom.

Ungdom under sterkt press

Hva gjør vi for at ungdoms psykiske helse skal bli bedre? Når vi spør slik er det nærliggende å tenke på flere psykiatere, psykologer og sosialarbeidere. Ikke minst bedre skolehelsetjeneste, som er viktig for å finne de som sliter mest. Men om vi spør på en annen måte: Hva gjør vi for at flere ungdommer skal slutte å være så bekymra over å skulle leve opp til høye forventninger Da må svaret omfatte mer enn et bedre helsevesen.

LES OGSÅ (+): Jentene er mest plaget: – Opptatt av effektene av sosiale medier

Ungdom utsettes for press fra et samfunn der kommersialiseringa omfatter stadig større deler av livene våre. Medieindustrien, kombinert med fitness-industri, moteindustri, kosmetikk-industri, en voksende industri for kosmetiske operasjoner samt pornoindustrien, formidler et bilde av hvordan vi skal være som ingen normale mennesker passer inn i.

Det er nødvendig å bekjempe kapitalismens invadering av våre liv der vi gjøres til objekter i et marked, eller til passive konsumenter. Men det må mer konkrete tiltak til for å hjelpe dem som nå føler seg mindre tilfreds i eget liv.

LES OGSÅ (+): Det er én ting som virkelig øker statusen i vennemiljøet

Vi må snakke om forventningspresset

Skolen er viktig. Lærerne må lage en arena for åpenhet mellom ungdom og voksne for å kunne snakke om forventningspresset. Skolen kan bidra til økt bevissthet hos foreldrene. Det er også viktig å få idrettslag og frivillige organisasjoner på banen. Vi må legge grunnlag for trygge vennskap, framfor økt konkurranse. Det som er helt sikkert er at det er for seint å starte når ungdommene kommer i ungdomsskolen.

SVs framtidsskole kan være et viktig bidrag. SV foreslår en skole med fysisk aktivitet hver dag, et næringsrikt skolemåltid og at lekser blir gjort på skolen. For å få til dette, utvides skoledagen med 1,5 time. Til gjengjeld slipper ungene å gjøre lekser når de kommer hjem. Det gir familiene tid til mer fritid sammen.

Vi ser at tida som mange barn og unge bruker på hjemmelekser øker, uten at vi kan se noe økt læringsutbytte. En lengre skoledag gir barn mer tid sammen som kan være godt for alle, men først og fremst for dem som sliter med ulike problemer slik Ungdata-undersøkelsen viser. Det er også  støtte i det norske folk for SVs forslag om å øke antallet lærere og innføre en maksgrense på elever pr. lærer. Skal læreren kunne se og hjelpe dem som sliter, er det fornuftig å sette en grense på 15 elever pr. lærer i barneskolen og 20 i ungdomsskolen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.