Hvilke tilbud finnes for ungdom som strever med selvskading og selvmordstanker i Vestfold?

BEHANDLING: Psykologspesialist Kirsti Hermansen og overlege Taran Buran Nærdal jobber begge ved BUPA i Vestfold, de hjelper ungdom som blant annet sliter med selvskading gjennom DBT-behandling.

BEHANDLING: Psykologspesialist Kirsti Hermansen og overlege Taran Buran Nærdal jobber begge ved BUPA i Vestfold, de hjelper ungdom som blant annet sliter med selvskading gjennom DBT-behandling. Foto:

Av

NRK har de siste ukene hatt flere oppslag knyttet til dokumentaren «Selvmord på instagram». På såkalte skjulte instagram-kontoer legger unge mennesker ut bilder av selvskading og selvmordsforsøk. Flere i nettverket har tatt sitt eget liv.

DEL

LeserbrevHvilke tilbud finnes for ungdom som strever med selvskading og selvmordstanker i Vestfold?

En anbefalt behandlingsmetode for ungdom som strever med følelsesregulering, selvskading og selvmordstanker er dialektisk atferdsterapi (DBT). Metoden ble utviklet av Marsha Linehan på 1980-tallet, i utgangspunktet som en behandlingsmetode for voksne kvinner med emosjonell ustabilitet, selvskading og selvmordsforsøk. Det er senere utviklet en egen modell for ungdom, der også omsorgspersoner deltar i deler av behandlingen.

Ved BUPA i Vestfold har vi tilbudt DBT-behandling siden 2014. Vi mottar henvisning fra ungdommens behandler i poliklinikken, og har i forkant av dette lav terskel for å gi informasjon om behandlingsmetoden til ungdommer og omsorgspersoner.

Hva er dialektisk atferdsterapi?

Dialektikk er et filosofisk begrep, som betyr at ting som skjer henger sammen og er i stadig forandring. To motsatte ting kan begge være sanne på en gang, og gode løsninger ligger ofte i å finne mellomtingen mellom ytterpunkter eller motsetninger. Et eksempel på dette er hvordan vi jobber med oppfatninger ungdom kan ha om seg selv eller andre. Det kan for eksempel bety at selv om jeg har gjort noe dumt, betyr det ikke at jeg alltid gjør dumme ting eller er dum. Det kan også bety at selv om jeg ikke er enig med mamma akkurat nå, betyr det ikke nødvendigvis at hun tar feil. Vi kan altså ha litt rett begge to.

I DBT tenker vi at hvis noe skal endres, holder det ikke å forstå ting i seg selv, vi må også gjøre ting på en annen måte. Derfor har DBT et stort fokus på å lære nye og mer hensiktsmessige ferdigheter, sånn som f.eks. ulike former for avledning ungdommen kan bruke for å motstå impulser til å skade seg selv.

Biososial teori

DBT baserer seg på en biososial forståelsesmodell for å forklare hvorfor noen ungdom utvikler problemer med å regulere følelser. Ifølge modellen er noen barn født med et temperament som gjør at de har tendens til å reagere raskere og mer intenst enn andre, og bruke lenger tid på å roe seg ned. Barn med et slikt temperament kan være vanskeligere å forstå og regulere, noe som kan øke risiko for at omgivelsene reagerer på måter som er ikke-bekreftende overfor barnet, for eksempel ved at barnets følelser ikke anerkjennes som gyldige. Om barnet over tid møtes med utsagn som «skjerp deg», «ta deg sammen» eller «det er da ikke noe å ta sånn på vei for» kan det utvikles en forvirring hos barnet rundt egne følelser. Barnet blir mer avhengig av signaler fra omgivelsene om hva som er «riktig» å føle i ulike situasjoner og lærer seg i mindre grad å kjenne etter selv på hva de føler og hva de trenger.

Målet med DBT er at ungdom skal få hjelp til å skape seg et liv som er verdt å leve. Mange av ungdommene vi møter opplever ikke at de har det. Vi tror det er viktig å snakke om akkurat dette, og sammen med ungdommene forsøke å forstå hva som ligger bak selvskading, selvmordstanker eller selvmordshandlinger. Bare ungdommen selv kan vite hvordan han eller hun har det akkurat nå. Mange av ungdommene vi møter strever med å vite, eller stole på, det de føler, og opplever i stedet stort følelsesmessig kaos, med intense, vonde følelser, ofte kombinert med impulsive handlinger. Derfor øver vi på å gjenkjenne, legge merke til og akseptere alle følelser. Sammen med ungdommen jobber vi med hvordan han eller hun kan redusere problematferd (ting ungdommen gjør som kan være farlig, skadelig eller skape problemer), klare å gjennomføre behandlingen og gjøre valg som bidrar til god livskvalitet, slik at de kan nå sine mål i livet.

Selve behandlingen varer i 20 uker og består av ukentlig individualterapi og ferdighetsgruppe med omsorgspersoner og ungdommer sammen. I ferdighetsgruppa lærer vi bort nye måter å håndtere vonde følelser på (DBT-ferdigheter), og øver på dette sammen. I tillegg er terapeuten tilgjengelig for ungdommen på telefon, som hjelp til å bruke ferdighetene i vanskelige situasjoner.

Behandlingen har god forskningsmessig støtte i det å hjelpe ungdommer til å redusere selvskading og selvmordstanker. Vi ønsker derfor at flere ungdom som strever med selvskading og selvmordsatferd skal få tilbud om DBT!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags