Tønsberg kommune i sentrum for prinsippavgjørelse i Høyesterett?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkTønsberg Blad hadde 31. oktober 2018 en artikkel om Kilen syd-saken. Her er det gjennom ny reguleringsplan skapt betydelige verdier for grunneierne innenfor planområdet.

Dette er den første og eneste saken som domstolene har behandlet om fordeling av planskapte verdier. Den er nå anket til Høyesterett.

Et sentralt spørsmål for Høyesterett, om anken til slipper inn til behandling, vil være hvordan kommunene skal behandles i disse sakene. Kommunene kan som kjent ha mange «hatter». Det stilles regelmessig spørsmål ved om kommunen klarer å skille mellom sine ulike roller. I to rettsinstanser er det reist en rekke spørsmål som vi mener ikke er løst i jordskifteloven eller i forarbeider til loven. Tønsberg kommune er part i Kilen syd-saken som grunneier. Dette har i seg selv skapt nye spørsmål.

Kommunen likestilles med private

Kommunen har en rolle som planmyndighet. Domstolenes kompetanse til å fordele planskapte verdier er betinget av at det er tatt inn bestemmelser i en reguleringsplan om fordeling. Kommunen kan også være grunneier innenfor et planområde. Skiller jordskifteloven mellom «private» grunneiere og «offentlige» grunneiere?

Lagmannsretten skrev i sin avgjørelse i Kilen syd-saken; «Kommunens interesse må være å få erstattet sine arealer slik at de fortsatt kan betjene sine innbyggere på en god måte. Etter lagmannsrettens vurdering får de det ved utbygging av området i tråd med planen».

Dette må vel forstås slik lagmannsretten legger til grunn at kommunens rolle ikke kan eller bør sammenlignes med private grunneiere. Det er vanskelig å se at jordskifteloven, og forarbeidende til loven, gir grunnlag for å begrense kommunens interesser til det å legge til rette for en utbygging for private utbyggere. Kommunens rolle som grunneier må, om ikke annet kommer til uttrykk i lovgivningen, likestilles med private grunneiere. I Kilen syd-saken handler det om at kommunen skal ha en andel av de verdier planen skaper, så lenge kommunen bidrar med arealer som er egnet for utbygging. Hvem som eier et areal er ikke av betydning. Loven forutsetter nemlig kun at arealene skal være «egnet» for bebyggelse. Det vil ofte slå tilfeldig og urimelig ut om den nye reguleringsplanen eller den gamle planen fullt ut skal være avgjørende for fordeling av verdien mellom grunneierne. Lagmannsretten legger til grunn at offentlig veiareal i gammel plan som sådan ikke er egnet for utbygging. Dette savner etter vårt syn forankring i loven.

Ikke ulovlig med mange roller

Skulle man følge lagmannsrettens resonnement ovenfor som et generelt prinsipp, ville dette bære galt av sted. Skulle kommunen som grunneier måtte avgi areal vederlagsfritt ved ekspropriasjon, for eksempel til jernbaneutbygging, fordi de får en utbygging i tråd med planen?

Det er på ingen måte ulovlig for kommunene å inneha mange ulike roller. Det er først når det skjer en sammenblanding av de ulike rollene at spørsmål om lovlighet kan inntre. Slik vi ser det er Kilen syd-saken en illustrasjon på viktigheten av at også domstolene er seg bevisst kommunenes ulike roller.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags