Byen vår – en valgkampsak!

Forfatter og bypatriot

Forfatter og bypatriot Foto:

Av
DEL

LeserbrevFørst en gladmelding fra vår naboby, Horten, der det politiske establishment tar tenkning om byutvikling til et høyere nivå. Nei, dette er IKKE et partipolitisk valgkampinnlegg, men det ble bare for fristende å sakse følgende fra Gjengangerens reportasje 15.8. om Arbeiderpartiets planer for havneutviklingen under overskriften: «Nei, ikke som Tønsberg – Horten har fantastiske muligheter i sjøkanten». Og videre: « Vi skal få en miks av arbeidsplasser, boliger, parker, kultur og annet i havna, dersom Ap blir værende ved makta.» «Kystlinja tilhører alle kommunes innbyggere og skal utvikles på en måte som gjør at alle får glede av det.» «Hovedprinsippet skal være at byen skal åpnes mot sjøen. Det kan derfor ikke bygges for høyt eller tett.» «Vi skal ha boliger i forskjellige høyder, og maksimalt i fire etasjer, men vi må også bygge lavere.» «Det skal være åpne siktlinjer. Vi skal se sjøen fra veier og gater lenger opp i byen.» «Ytterst mot sjøen skal det være kyststi gjennom hele området.» «Det skal være minimum 12 meter fra sjøkant til bebyggelse. «Det skal være fokus på gode og fremtidsrettede klimaløsninger, og det er ønskelig at en stor andel av byggene oppføres i tre.» «Alle prosesser skal være åpne, og det skal legges opp til høy grad av medvirkning fra innbyggerne.»

Dette er jo øregodt for alle oss som har vært kritiske til det som har skjedd og skjer i Tønsberg på dette området. Får Horten til dette, vil det være et stykke moderne norsk byutviklingshistorie, et eksempel på at det faktisk er et alternativ til den utbyggerdrevne utvikling vi dessverre ser så altfor mye av landet rundt med fortetning med store, brautende betongblokker, gjerne helt ned i vannkanten. Lykke til med gjennomføringen, Horten! Dette er fremtidsrettet, miljøvennlig og demokratisk styrt byutvikling!

I vår by kan det synes som om kapitalkreftene har hatt ekstra stor frigang til å drive med sitt, bl.a. byutvikling. Så er det kanskje ikke så rart at Tønsberg ifølge en NHO-undersøkelse (TB 21.8.) danker ut alle andre kommuner i Vestfold og Telemark når det kommer til næringsvennlighet. (Onde tunger vil da kanskje si at vår kommune, fremfor noen, er dobbeltfylkets blårusskommune.) Trolig er det lite som gleder radarparet Heidi Skjeggerød (Tønsberg Næringsforening) og Øystein Hjørnevik (næringssjef i Tønsberg og Re) mer enn denne topplasseringen. Vi gratulerer på vegne av oss alle! Det er jo ingen tvil om at vi trenger et velfungerende næringsliv og velfungerende byer. For nyere forskning viser at byene er stadig viktigere for nyskapning og nyetableringer i det moderne samfunn.

Det går imidlertid galt når Heidi Skjeggerød i en avisartikkel (TB 11.7.) bruker Kaldnes-utbyggingen som sannhetsvitne for hvor mange nye arbeidsplasser («over 700») som kan skapes ved denne typen utbygging. Det er nemlig ikke slik at en hendelse nødvendigvis er årsak til en annen selv om de inntreffer omtrent samtidig. Spesielt blir det vanskelig å «kreditere» Kaldnes-utbyggingen for de ca. 350 arbeidsplassene i de statlige organene DSB, Valgdirektoratet og Tunsberg Bispedømme. Hvor de øvrige 350 arbeidsplassene finnes, er ikke umiddelbart lett å forstå, og da heller ikke hvilken årsaksrelasjon det er mellom dem og utbyggingen.

Paradeeksempelet på fortetting i Tønsberg synes i det hele å være et meget slett eksempel på at denne form for byutvikling gir spennende, nyskapende spin-off effekter. Den nye «bydelen» er gitt mange karakteristikker – ungt, urbant, kreativt miljø er ikke blant dem. Bydelen har liksom ikke fremtiden for seg der den ligger tettbygd og mastodontisk, og det er derfor vanskelig å forstå hvorfor den har noen rett til å dominere vår gamle havn både i vår tid og for generasjoner etter oss. Vår gamle by er ved denne utbyggingen rett og slett delt i to helt separate og skrikende kontraste deler, stikk i strid med alt vi vet om hva som skaper tiltrekkende, levende bymiljøer.

Så hva er et attraktivt, velfungerende bysamfunn? Arkitektur- og designprofessor Birger Sevaldson tar opp dette spørsmålet i en artikkel i TB 22.7. der han kommenterer et avisinnlegg av Skjeggerød bl.a. slik: «Heidi Skjeggerød skriver at urbane byer trekker til seg morgendagens arbeidskraft og verdiskapere. Ja, dette ser vi veldig fint demonstrert på brygga. Det er disse elementene fra det urbane som tiltrekker seg mennesker, ikke Kaldnes hvor det ligger en gold stemning av drabantby mellom blokkene.» Men det er nok ingen tvil om hva som gir flest poeng hos NHO – den store utbyggingsaktiviteten på Kaldnes og ellers langs Kanalen med tunge private investeringer og involvering av store entreprenører, eller rehabilitering og pleie av gamle bygninger og bygningsmiljøer som Brygga. Her kan man passende minne om den gamle sannhet at det som er godt for økonomien ikke nødvendigvis er godt for menneskene.

Jeg har skrevet om noe av dette før, men nå er det valg.

Ønsker du i forbindelse med kommunevalget å ta stilling i konflikten mellom fortetning og byutvikling og hvordan denne har kommet til uttrykk i vår by ved en massiv utbygging i byens «strandsone», bør du ikke velge et av de partiene som har hatt det politiske ansvaret under utbyggingsbølgen, Høyre, Frp og Kr.f. Det er med bakgrunn i det som har skjedd på denne fronten de siste årtier, etter min mening, grunn til å frykte at vi vil få mer av det samme hvis de beholder flertallet: Med stor frigang for kapitalkreftene i byutviklingen vil vi, etter alt å dømme, se en videre utbygging med høy blokkbebyggelse både ved vannkanten, på de store parkeringstomtene, klare for «utvikling», inne i byen og ved rehabiliteringsprosjekter. Og hva med et signalbygg til? Utbyggere på tokt i våre nære farvann vil ennå kunne gjøre profitable strandhugg, f.eks. på Kaldnes Vest, Scanrope-tomta, i Ollebukta, resten av Kanalen på Nøtterøy-siden, Stensarmen og Træleborgodden. Og alt til byens og befolkningens beste fordi da kan byens eldre flytte inn i disse leilighetene samtidig som det frigjøres eneboliger til barnefamilier som ønsker å flytte til Tønsberg, (jf. en såkalt flyttekjedeanalyse gjennomført på oppdrag av Format Eiendom, vel for å skaffe seg et slags alibi for det storstilte utbyggingsprosjektet Hjemseng Brygge på Nøtterøy (TB 27.8.). Det denne analysen ikke svarer på, er hvorfor denne utbyggingen må foregå ved vannkanten i et sårbart naturvernområde. Også på Nøtterøy finnes det andre områder innafor som heller ikke tar dyrket mark).

Så er det er jo også spørsmål om det er arbeidsplasser i distriktet til hundrevis av nye barnefamilier, og hvor attraktiv byen etter hvert blir med all denne utbyggingen langs vannkanten. Kanskje gir et intervju med en 23-årig student i TB 17. 6. noe av svaret. Da hun nylig kom hjem på visitt til hjembyen innså hun hvor tettpakket Tønsberg var blitt av det hun omtaler som «stygg murstein». «Dette er ikke en by jeg vil bosette meg i med mine barn,» sier hun. Kanskje vil hun foretrekke Sandefjord som ifølge SSBs siste kvartalsrapport nå har den klart største tilflyttingen av alle kommuner i Vestfold og Telemark, 269 mot Tønsbergs 174. Eller kanskje Horten vil friste hvis de får det til der.

I Horten er byutvikling langs sjøkanten jomfruelig mark, her i Tønsberg må vi prøve å redde stumpene. Da bør det legges en plan. Et element kunne være en politisk sjøfrontkomité som så nærmere på utnyttelsen av de gjenværende sjønære arealer. Her kan vi ta oss god tid. Meg bekjent er det ikke noen bolignød her i byen, ei heller noe sterkt sug etter ny arbeidskraft. Planen for øvrig må bygge på oppdatert kunnskap om hva som skaper gode urbane by- og bomiljøer, der det bl.a. legges vekt på en byutvikling på stedets og befolkningens premisser med innbyggermedvirkning i planleggingsfasen av nye byggeprosjekter. Det er også solid forskningsbelegg for at god arkitektur er en investering i folkehelsen. Hvis du synes dette høres interessant ut, bør du vurdere andre politiske partier enn de som har sittet lenge med makten nå.

Undertegnede er verken medlem av noe politisk parti eller noen interesseorganisasjon med byutvikling som interesseområde. Jeg er bare en gammel, relativt vettskremt tønsbergenser som bor her.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags