Blokker er ikke «tilpasning» til Teies boligmiljø

BEGRENSET VALGMULIGHET: Vi kan velge mellom blokker eller blokker. Dette er de seneste skissene for «trekanttomta» på Teie. IIllustrasjon: Folksom arkitekter

BEGRENSET VALGMULIGHET: Vi kan velge mellom blokker eller blokker. Dette er de seneste skissene for «trekanttomta» på Teie. IIllustrasjon: Folksom arkitekter

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Et krav til en demokratisk prosess er at vi kan velge mellom reelle alternativer.

DEL

Meninger 

Kommunen har ansvaret for å legge til rette for medvirkning. Formålet er å utvikle lokaldemokratiet og å sikre «åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og parter» (Plan- og B.L §1). Nøtterøy kommune har fått mange høringssvar. Engasjementet er stort. Men det er også interessemotsetningene. Kommunen planlegger møter med lokalbefolkningen. Skal disse være enda en høringsrunde eller noe annet? Kommunaldepartementets oversikt skiller bl.a. mellom dialog og samarbeids- og representasjonsordninger.

Brita M. Gulli, Teie

Brita M. Gulli, Teie Foto:

LES OGSÅ:  Opposisjonen skuffet stort. Vedtaket om ikke å ta en «timeout» om Teie dårlig begrunnet

Hvilke rammer er aktuelle

Dialog forutsetter «klare rammer om bl.a. hva som kan påvirkes, hva som faller innenfor planleggers myndighet, realistiske budsjettrammer, og tilgang på lik og relevant informasjon.» (Medvirkning i planlegging, kap. 4, regjeringens nettside) Hvis vi forutsetter dialog, hvilke rammer er aktuelle?

LES OGSÅ: (+): Klar tale fra Kulturarv: – Når noe skal prioriteres, bør det gjøres med kunnskap, ikke bare si at «nå blir det sånn».

I flere planer har Nøtterøy kommune lagt det formelle grunnlaget for utbygging/fortetting, senest i vedtak fra 30.11.2016 om Teiesenteret (MK – 16/209, pkt. 5): .«Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk viser til rammebetingelsene og byggehøydene i reguleringsplan nr. 92–1 og områdeplan 92–2. Hovedutvalget vil vurdere om det kan tillates noe høyere bebyggelse lengst i nord. For øvrig tillates ikke bebyggelse over 6 etasjer.» Det åpnes dermed for over seks etasjer langs Smidsrødveien. Er dette en så stor endring av byggehøyde at ny reguleringsplan kreves? Blir dette grunnlaget medvirkningen?

Utbyggerne favoriseres

Da har vi fått spilleregler som i utgangspunktet favoriserer utbyggernes ønske om størst mulig fortjeneste på tvers av andre interesser. Hva blir kompromisset? Tre etasjer er grensen for utbyggingen i Arenfeltsvei. På Teie senter får vi muligens: 3 etasjer +8 etasjer delt på to = 5,5 etasjer? Vedtaket i Hovedutvalget er enstemmig blant de partiene som sitter der: Høyre, Frp, KrF. dvs. flertallet; pluss mindretallet Ap, Venstre og MDG. I Tønsbergs Blad 11. mai sier mindretallet at hvis ikke helheten blir god nok, vil de ikke godta det. Hvor går grensene for dem mer konkret?

LES OGSÅ: Ekstrem fortetting er dagens mantra. Nå kjemper vi for Teies sjel

Både plan 92-2s konsekvensutredning og kommuneplanen 2015–27 referer til Nøtterø Haveby: «Områdets særpreg skal bevares og vesentlige tiltak vurderes strengt » (kommuneplanen s. 30). Kommunen har valgt å se bort fra disse delene av egne planer og sagt nei takk til tilbud om nøyere kartlegging og vurdering av de kulturverdier Hagebyen representerer. Skal de deler av planene som hemmer utbygging underordnes? Får vi da en debatt om takvinkler på høyhus? Eller blir det lagt vekt hvordan kulturarv kan bevares?

LES OGSÅ: Nye Teieplaner: Et arkitektonisk overgrep

Orwells nytale

Kommuneplanens punkt 5.9 legger vekt på stedstilpasset volumer, materialer og farger. Er boligblokker av kassetypen tilpasning eller bare orwellsk nytale? Behovet for kriterier er stort. Riksantikvarens retningslinjer for forvaltning av bygningskultur avklarer dette: Tilpasning bør prioriteres fremfor kontrast: «Nybygg og endringer i de viktigste historiske byområder bør i større grad videreføre byggeskikken og tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet i høyde, volum utforming og bygningsmiljø» fylkeskommunen har nylig kritisert kommunen for ikke å ha føringer for hvordan nybygg skal tilpasses. Hvordan skal disse innvendinger være med i medvirkningsprosessen; Skal de diskuteres, og være gjenstand for en mulig avvisning? Eller skal de legges som premisser for mer konkret idémyldring?

Hva skal vi kunne velge mellom?

Et krav til en demokratisk prosess er at vi kan velge mellom reelle alternativer. Så langt har disse stort sett vært overdimensjonerte, moderne klosser, riktignok i litt forskjellige utforminger, f.eks. Folksoms siste forslag (Tbg. Bl. 13.5) Jeg savner alternativer som tar hensyn til at det alt finnes noen bygninger i området, Det mangler alternativer i de stilarter som alt er til stede i området. Hvem tegner noe lekkert som respekterer eksisterende volum/form med mer–og dem som alt bor her?

LES OGSÅ: Teie-beboerne blir verken hørt eller sett

Hva betyr det for utbyggingen at befolkningsveksten fremover ikke ser ut til å bli så stor som antatt? Eller at nybygde skoler på Teie, ifølge Tønsbergs Blad 11. mai, alt er for små? Har vi nådd en grense?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags