En stor velgergruppe er neglisjert og glemt

Av de som er norske statsborgere og født av innvandrerforeldre i Norge, stemte kun 38,4 %. Disse velgerne er født i Norge, vokst opp i Norge og fått sin opplæring i den norske skolen. Dette er et demokratisk problem. Av alle stemmeberettigede i år utgjør stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn hele 7 %! Dette gjelder også Vestfold og Telemark, skriver Hans Christian Zeiner Thorbjørnsen.

Av de som er norske statsborgere og født av innvandrerforeldre i Norge, stemte kun 38,4 %. Disse velgerne er født i Norge, vokst opp i Norge og fått sin opplæring i den norske skolen. Dette er et demokratisk problem. Av alle stemmeberettigede i år utgjør stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn hele 7 %! Dette gjelder også Vestfold og Telemark, skriver Hans Christian Zeiner Thorbjørnsen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevLørdag før valget, i Sandefjord sentrum, kom jeg helt tilfeldig i prat med en kvinne født i Irak, som var fast bestemt på at hun ikke skulle stemme i år heller, selv om hun var norsk statsborger. Hun var midt i 30 årene, og hadde aldri stemt.

Jeg måtte spørre hvorfor. Hun svarte at Norge er et flott land, vi har det så bra, ingen andre i verden har det så godt som oss. Alle partiene og politikerne, vil alle godt, bare på forskjellige måter. For henne var det umulig å velge, eller skille mellom partiene og politikerne. Det er jo klare forskjeller mellom partiene i mange saker, og du kan sikkert finne en sak som er viktigere enn andre saker, sa jeg. Vi snakket også om partienes politiske ideologier og tankesett som jeg mente kunne hjelpe henne med å velge. Dette var tydeligvis en kunnskapsrik, samfunnsengasjert og interessert dame. Allikevel var det fra hennes ståsted kun nyanseforskjeller mellom partiene og politikerne. For henne vil det være feil å velge ett parti. Dersom hun skulle stemme, ville hun stemme på alle.

Familien hennes er kurdere og kom som flyktninger fra Irak via Syria. Hun var 4 år da hun sammen med moren og søsknene rømte fra Irak midt under et av Saddams giftangrep i Halabja i 1988. Mange tusen kurdere ble drept under angrepene, som i etterkant er blitt anerkjent som et folkemord. For å forhindre at familien pustet inn giftgassene, fuktet moren madrasser med vann som de ble pakket inn i, inntil de klarte år rømme med våte duker over ansiktene. I et siste desperat forsøk, klarte de å flykte over grensen til Syria, og kom derifra som flyktninger til Norge. Opplevelsene har selvsagt satt preg på den 35 år gamle kvinnen. Hun har vært nær døden to ganger, sett døden, opplevd brutaliteten og all tenkelig styggedom menneskeheten kan finne på å gjøre mot hverandre. Selv om hun var liten da hun opplevde det, bærer hun minnene med seg den dag i dag både fysisk og psykisk.

Hun understreket flere ganger at de er så takknemlig for all hjelp og bistand de fikk i Norge, og at de nå er statsborgere. Hun har jobb og betaler skatt. Det hun betaler i skatt får hun tilbake mange ganger, sier hun. Systemene fungerer, det er ikke korrupsjon og alle får hjelp hvis de har behov for det. Og ikke minst den nagende frykten og angsten for alt og alle, er nesten vekk.

I løpet av samtalen sa jeg flere ganger at hun må stemme. Det samfunnet hun setter sånn pris på, det er et resultat av demokratiske prosesser. Dersom ingen stemmer, har vi ikke noe demokrati. Hun forstod det, men allikevel er hun fast bestemt på ikke å stemme.

I følge SSB så var det kun 36 % av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn mellom 25 og 44 år som stemte ved forrige kommune og fylkestingsvalg. Så hun er absolutt ikke alene om å ikke bruke seg av stemmeretten. Totalt var det kun 40,4 % av innvandrere med norsk statsborgerskap som stemte i 2015.

Det som verre er, er at av de som er norske statsborgere og født av innvandrerforeldre i Norge så stemte kun 38,4 %. Disse velgerne er født i Norge, vokst opp i Norge og fått sin opplæring i den norske skolen. Dette er et demokratisk problem. Av alle stemmeberettigede i år utgjør stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn hele 7 %! Dette gjelder også Vestfold og Telemark.

For at flest mulig av innbyggerne i et lokalmiljø skal være med å påvirke ved lokalvalg, har også
Utenlandske statsborgere med godkjent opphold i Norge i mer enn 3 år, stemmerett ved kommune og fylkestingsvalget. I år er det hele 383 700. Det er over 9,1 % av alle stemmeberettigede i Norge. I Vestfold og Telemark utgjør denne gruppen 7,3 %. Men, kun 29,9 % benyttet seg av stemmeretten i 2015. Dette er også et demokratisk problem.

Tilbake til damen fra Irak. Snakket hun meg etter munnen? Føler hun seg egentlig som en annenrangs borger? Hva må og kan vi gjøre for at hun skal bruke sin stemmerett? Tydeligvis må vi gjøre noe med demokrati-opplæringen i skolen, når annengenerasjons innvandrere deltar mindre i valg enn førstegenerasjon. Bør alle i denne velgergruppen bli personlig kontaktet? Hva kan innvandrerorganisasjonene gjøre? Må politikere ta personlig kontakt? Hva kan partiene gjøre? Kjenner denne velgergruppen seg igjen i partiprogrammene? Er det forståelig for folk med en annen kulturell bakgrunn. Høyere valgdeltagelse også fra disse gruppene vil øke mangfoldet og styrke demokratiet. Denne velgergruppen blir større fra valg til valg, og det samme blir problemet.

Jeg håper at samtalen jeg hadde med den 35 årige damen i Sandefjord lørdagen før valget, til tross for at hun da sa at hun ikke ville stemme, gikk og stemte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags