"Den som stemmer, bestemmer!" Men sannheten er en annen.

Av
DEL

LeserbrevDette er hva NRK prøver å innbille oss, men enkelte av oss har nok funnet ut at sannheten er en annen og mer komplisert enn dette. Som stemmeberettiget på Nøtterøy de siste 39 år har jeg, bortsett fra årene 2003 – 2007, opplevd skiftende valg av høyreordførere, og jeg har lyst til å foreta en reise tilbake i tiden.

Sigurd Tjomstøl fungerte fra 1969 til 1987, og man husker kanskje alenemoren som teltet ved rådhuset og alle rettssakene mot Synnøve Gåsø, der kommunen tapte alle som en. Tilslutt fikk høyremedlemmene nok, og i 1987 ble han kastet i et rabaldermøte på Borgheim. Hans «løytnant» Svein Harding Hansen ble også kastet, men etter å ha lovet å lojalt stå bak den nyvalgte ordføreren, Bernt Johannessen, ble han tatt inn i varmen igjen.

Ved neste kommunevalg bestemte styret i Høyre at det var Svein Harding Hansen som skulle akkumuleres på førsteplass, og Bernt Johannessen, som hadde utført jobben til alles tilfredsstillelse, ble bare ført opp som nummer 4. Bernt trakk seg naturligvis, etter å ha blitt dolket i ryggen av både styret og Svein H.H. Mangelen på demokrati ved kommunevalget kom klart frem ved valget i 1991. Ingen av høyrevelgerne ble strøket av så mange velgere som den kommende ordføreren, men som kumulert var det umulig å få fjernet ham, og han ble sittende i 12 år, til protestlisten «Mot Bomring» gjorde at Fremskrittpartiets Bjørn Kåre Sevik fikk 4 år ved roret i 2003.

I 2007 dukket vår nåværende ordfører, Roar Jonstang, opp, og han har ikke akkurat utmerket seg ved å fremme demokratiet på øyene. Det var flere tusen medlemmer i gruppa som arbeidet for å få igangsatt bygging av Vestfjordforbindelsen til E-18, Men for å understreke hva slags demokrati vi har i Norge så sluttet Jonstang seg sammen med Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti og i fellesskap bestemte de seg for at «folkeavstemning var uaktuelt»! Så i Tønsbergs Blad tidligere et forslag om å reise 3 statuer ved Kanalbroa av disse 3 brave menn som vil koste oss øyboere så dyrt.

Herr Jonstangs argument i avisen var at han hadde mer tro på meningsmålinger enn folkeavstemninger. Sannhetsgehalten av dette er som vanlig for politikere, svært lav, og han er ikke særlig troverdig. Tønsbergs Blad hadde akkurat hatt kjempeoverskrifter på forsiden om at det var klart flertall for «Fase 2» , men ved folkeavstemningen like etterpå var pussig nok over 60% mot «Fase 2». Ved intervju i Øyene betror han oss at han som fersk ordfører bestemte seg for å gjøre ting på sin måte, demokrati hadde han ingen tro på.

Hvis vi antar at en folkeavstemning om Vestfjordforbindelsen kunne vært gjennomført i april 2008, og at det etter 3 års planlegging kunne startes på byggingen, kan vi kanskje anta at veien til E-18 ville ha vært i drift fra 2015, og altså nå allerede godt nedbetalt, til en pris på 2-3 milliarder. Istedet har ingenting skjedd, og øyboerne må nå regne med en pris som er minst 3 ganger så høy (veien skal jo helt frem til E-18, ikke bare bro), en bro som vil rasere mange hjem langs Vestfjorden. Troikaen i kommunestyret som fjernet demokratiet er blitt en kostbar affære for oss velgere. Tror ikke jeg gidder å stemme i år, det er jo allikevel partistyrene som bestemmer, og anledningen til å stryke på listene ble også fjernet i 2003.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags