Norges bakstreverske befolkning kommer til å stemme. Skal du?

Av

Årets valg handler ikke om bompenger, men om veivalg.

DEL

MeningerNoen ganger kan det virke helt håpløst å skulle delta i demokratiet.

Med stortingsrepresentanter som sender hardporno til 14-åringer, fylkesmenn som forgriper seg på asylsøkere, statsråder som ferierer i Iran med jobbtelefon og deretter deltar i Skal vi danse, og statsministere som bruker kvinnens kropp som forhandlingskort; ja, med et imponerende antall politikere som virkelig driter på draget, er det vanskelig å vite hvorfor man i det hele tatt skal stemme.

Men det må vi, og jeg skal fortelle deg hvorfor.

Lov i krig og kjærlighet

De siste årene har det skjedd en omveltning i det politiske landskapet. Samfunnsdebatten har alltid vært tilspisset, men spesielt én sak har fått oss til å heve våpnene ytterligere, barrikadere oss i skyttergravene våre og fyre løs: klimaet.

På den ene siden, rustet med solid vitenskap og elokvent snakketøy, står ledere som Greta Thunberg og sin hær av unge, miljøorienterte mennesker, humanitære organisasjoner og omtrent samtlige forskere verden rundt.

Ved hjelp av sosiale medier traff Thunberg i fjor en overmoden nerve ved å rapportere fra «Skolstrejk för klimatet», og protestene begynte raskt å spre seg som ild i tørr Amazonas skog. Fra Tønsberg, Bergen og Tromsø til Kigali, Rio og Ho Chi Minh – millioner av ungdommer i flere tusen byer verden rundt har samlet seg i et grønt opprør.

På den andre siden, like klar til kamp, uten vitenskap, men med en brautende tone, står «ledere» som Donald Trump og en armé av uopplyste, konspirasjonsteoretiske gamliser, oljeselskaper og høyreradikale. Klimafornektere er stadig konfrontert med de fatale konsekvensene ved klimaendringene, men lukker øynene og luller seg inn i en navlebeskuende «falske nyheter»-vrangforestilling.

Bom eller blindvei?

I Norge er flere profilerte politikere like klimablinde. Blant annet sier Fremskrittspartiets Carl I Hagen at bekymringene rundt global er skremselspropaganda, og partikollega Kent Andersen skriver at Greta Thunberg er tatt som gissel av «klimaindustrien» som er «historiens største svindel».

Liknende latterliggjøring av unge miljøsjeler har florert den siste tiden, eksempelvis i Tønsbergs Blads kommentarfelt til saken om Amalie (18) som kritiserte rektorers ansvarsfraskrivelse i miljødebatten. Da kom de «allvitende» klimaskeptikerne på banen og fortalte henne hvor lite hun visste.

Årets valgkamps mest omtalte konflikt, bompenger, er tett knyttet opp til miljødebatten. Selv om mange av de som støtter det populistiske partiet Folkepartiet nei til mer bompenger ikke fornekter klimaopprøret fullstendig, minimaliserer de den til fordel for kampen for flere biler.

Johan M. Nome fra Folkepartiets avdeling i Tønsberg skrev i 2018 at bompenger bryter med Grunnloven § 106 som sier at alle har rett til å ferdes fritt innenfor Norges grenser. Med det ignorer Nome at bom bidrar til mindre forurensing og redusert utslipp av CO, en rett nedskrevet i Grunnloven §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»

Vil ødelegge Norge

Årets valg handler ikke om en enkeltsak som bomring, det handler om å velge side i klimasaken. Høres det for internasjonalt ut for et lokalvalg, vel, la oss kalle det «vil kommunen min overleve»-saken.

Klimaendringene vil ødelegge det Norge vi kjenner i dag. Det vil føre til mer ekstremvær, og vann- og avløpssystemene mange steder kommer ikke til å kunne håndtere nedbøren. Fiske vil endre seg siden torsk og sild kommer til å gyte på nye områder, samtidig som planter og dyr vil ha problemer med å tilpasse seg. Havet vil i tillegg stige og legge under seg mange offentlige og private eiendommer. Tusenvis av klimaflyktninger vil stå på dørstokken vår og banke på. Kommer vi til å ha ressurser til å ta imot dem?

Samtidig vil selvsagt nasjonalsporten vår, langrenn, bli historie. Allerede i 2050 kommer antall dager med skiføre til å være halvparten av så mange som på 1980- og 1990-tallet.

Å stemme sak?

Til tross for pornosendende politikere og Skal vi danse-statsråder, kan vi ikke miste troen på demokratiet. Vi kan ikke la være å stemme selv om mange politikere driter seg ut. Det er for mye som står på spill. Spesielt nå.

Alle bør lese seg opp på de ulike partiprogrammene i sin kommune, og velge det partiet som man selv mener best kombinerer miljøpolitikk med andre viktige saker.

Å stemme med klimaet i bakhodet er ikke «å stemme sak», det handler om å stemme på veivalg. Det handler om å ta et standpunkt i kampen om klodens og Norges fremtid.

Det er på tide å komme seg ut av skyttergravene og til stemmeurnene.

Godt og grønt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags