Velferdsobligasjoner som finansieringsmodell for sosialt arbeid – er dette en modell vi ønsker ?

SIER NEI: Jorunn Midthun ønsker å bruke mer offentlige penger til direkte tjenesteproduksjon til brukerne i stedet for økt byråkrati og avkastning på private investeringer.

SIER NEI: Jorunn Midthun ønsker å bruke mer offentlige penger til direkte tjenesteproduksjon til brukerne i stedet for økt byråkrati og avkastning på private investeringer. Foto:

Av

Færder Arbeiderparti er imidlertid skeptisk til denne modellen å yte tjenester på.

DEL

MeningerEn velferdsobligasjon er en resultatbasert kontrakt mellom det offentlige, leverandører av sosiale tjenester og private investorer. I en velferdsobligasjon finansierer de private investorene et sosialt program med målbare og forhåndsdefinerte resultatmål. Dersom målene oppnås, får investoren tilbakebetalt pengene av det offentlige.

Flere kommuner i Vestfold, deriblant Færder, er invitert av Arbeids-og velferdsdirektoratet til å delta i et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner for å sikre bedre forebygging og hindre tilbakefall til kriminalitet blant domfelte. Hensikten er god!

Færder Arbeiderparti er imidlertid skeptisk til denne modellen å yte tjenester på. Vi har ikke noe imot et samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle aktører for å skape gode tjenester, men ikke ved bruk av obligasjoner som reduserer innbyggerne/brukerne til en salgsvare mellom investorer.

Et argument som brukes for denne modellen, er at det stimulerer til eksperimentering og innovasjon. Modellen er brukt i flere land og det er lite som viser at dette stemmer. Nesten alle prosjektene som er gjennomført er basert på allerede veletablerte modeller fordi det er liten vilje til risiko for tap av penger hos investorene. (Stanford Social InnovationReview – 2.mai 2018)

Leverandører av de sosiale tjenestene styres av investorene og de har rapportert at de opplever mindre grad av fleksibilitet enn før, og betydelig mer administativt arbeid.

Velferdsobligasjoner vil medføre betydelig økt byråkrati ved at det må gjennomføres konkurranseutsettinger ved valg av tjenesteleverandører og det må utarbeides kompliserte kontrakter mellom det offentlige og de private investorene for å unngå konflikter ved refusjon av penger ved en eventuell måloppnåelse. Det må også utvikles måleinstrumenter og måleindikatorer for å kunne ha en felles forståelse av om et mål (en bruker-tilstand) er oppnådd.

Vi ser også faren ved at det kan bli et skille mellom «vanskelige» og «enkle» brukere for å oppnå måloppnåelse, og at de «vanskelige» i et slikt system parkeres fordi det er for stor risiko for å tape penger på dem.

Velferdsobligasjoner er en grunnleggende endring i vårt samfunn mht hvordan sosialt arbeid fungerer, og vi er redd for at en introduksjon av et profittkrav fundamentalt vil endre forholdet mellom tjenesteprodusent og bruker. Motivasjonen vil være profitt/avkastning av investerte penger mer enn å endre/hjelpe personer i nød. 

Færder Arbeiderparti ønsker å bruke mer offentlige penger til direkte tjenesteproduksjon til brukerne i stedet for økt byråkrati og avkastning på private investeringer. 

Saken behandles i Hovedutvalg for helse i Færder kommune 05.08.2018

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags