Når inviterte du sist en bekjent hjem på middag?

ØYEÅPNER: Et år som utvekslingsstudent i Frankrike fikk Jakob Semb Aasmundsen til å forstå hvor vanskelig det er å være ny på et fremmed sted.

ØYEÅPNER: Et år som utvekslingsstudent i Frankrike fikk Jakob Semb Aasmundsen til å forstå hvor vanskelig det er å være ny på et fremmed sted. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Nordmenn er kåret til verdens minst imøtekommende. På tide med forandring?

DEL

SpaltistDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.– Bonjour, je suis Jakob.

Jeg skjærer en innvendig grimase av min egne, ustøe fransk. Jenta foran meg virker utilpass og nøyer seg med et nikk.  Hun ser nervøst rundt seg etter noen som kan redde henne fra den kleine situasjonen. Hun skal ikke få slippe unna. Jeg strekker ut hånda.

Jeg er fra Norge. Jeg er ny her.

Jenta ser først forbauset ut, så begynner hun å le. En flau, hånende latter. Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn der jeg sto.

Beklager, men jeg må gå.

Hun har endelig sett vennene sine og skynder seg vekk. Igjen står jeg. Alene. I Mariusgenser og skinnsekk. Første skoledag på fransk skole gikk rett vest.

Klein og upopulær

Jeg fikk høre at jenta lo fordi jeg håndhilste. I Frankrike skulle man gjøre la bise (kysse på kinnet) med jevnaldrende. Eller så enkelt var det ikke. For antall kyss varierer for hver region. Og gutter skal selvfølgelig ikke kysse gutter, de skulle håndhilse. Der tråkket jeg selvfølgelig også i feil.

Året mitt på utveksling i Frankrike var knalltøft. Å flytte til et nytt land som 17-åring, uten nettverk og dårlig forkunnskaper i språket, er noe av det mest krevende jeg noen gang har gjort.

Jeg gikk fra å være den populære fyren i klassen, som var både skoleflink og godt likt, til å være den kleine, upopulære som gjorde det dårlig sosialt og faglig. Vennene mine ble dem jeg aldri hang med i Norge: «Utlendingene». De franske marokkanerne, kamerunerne, og kongoleserne ønsket meg velkommen med åpne armer, og vi båndet over å bli utstøtt av de de lokale.

Norge verst i verden

Denne opplevelsen ble en åpenbaring for meg. Jeg forstod hvor vanskelig det er å være ny på et fremmed sted - og hvor ekstra hardt det må være for folk som kommer til Norge.

Det er faktisk ikke bare en myte at det ikke bare er klimaet i Norge som er kaldt. Vi nordmenn er eksepsjonelt lite imøtekommende.

Ifølge undersøkelsen Expat Insider Index 2017 utført av InterNations er Norge en av de landene hvor det er vanskeligst for utlendinger å få venner. Av de 65 landene i undersøkelsen er vi på en trist 63. plass, kun slått av våre naboland Danmark og Sverige. På toppen av lista finner vi de latin-amerikanske landene Costa Rica, Mexico og Argentina.

Undersøkelsen har spurt «expats», som er en engelsk betegnelse på mennesker som frivillig bor og jobber i andre land. Dette er ofte en ressurssterk gruppe.

Det er likevel ingenting som tilsier at mindre ressurssterke grupper føler seg mer velkomne. Levekårsundersøkelsen til SSB fra 2016 viser at innvandrere føler seg dobbelt så ensomme som etnisk norske.

Kjernefamilien i sentrum

Men vi er ikke bare kalde mot utlendinger. Det holder å være innflytter fra en annen norsk by. Forfatter Sanna Sarromaa skriver om fenomenet i boka «Norske tabuer». Hun viser til hvordan nordmenn sliter hvis de flytter til andre byer. Har ikke du eller familien nettverk i samme bygd eller by, da blir det ingen venner eller middagsselskaper på deg.

Men hvorfor er vi så kjipe? Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen tror at fokuset på kjernefamilien utgjør en forskjell. Dette er annerledes i land som Costa Rica og Mexico, der det er storfamilien, ikke kjernefamilien, som står i sentrum. Dette gjør hjemmene mer åpne, og terskelen for å bli invitert inn til middag og kaffe lavere.

Han sier også at det kalde været og mangel på utelivskultur gjør at nordmenn holder seg mer inne: «Hvis vi hadde hatt billigere og flere restauranter, og et litt annet klima, så ville det vært letter å bli venn med nordmenn,» sier han.

Medisin mot vinterdepresjon

Hylland Eriksen har gode poenger, men jeg tror likevel at årsakene han nevner kan bli en hvilepute. At vi er glad i familie og at det er kaldt ute er ikke gode nok unnskyldninger til å holde dørene våre stengt.

Jeg vet selv hvor vanskelig det er å flytte til et nytt sted. Noen som viser interesse og hjerterom kan forbedre tilværelsen drastisk.

Det kan dessuten være like positivt for de lokale. I disse mørke vinterdager er det mange nordmenn som sliter med vinterdepresjon og kjedsomhet. Kanskje vinteren hadde blitt mindre tung hvis man åpnet opp for nye bekjentskaper?

Jeg tror alle hadde hatt glede av å lage en avtale med den nye fyren på jobben, eller den nye familien i gata.

For når var egentlig sist du inviterte en bekjent på middag?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags