Landbruket og matindustrien i Vestfold er en helhetlig verdikjede fra jord til bord som skaper store verdier. I matindustrien er sysselsettingen stabil, ja svakt økende, mens den synker i øvrig industri. Det er sammenheng mellom råvaregrunnlaget og industriaktiviteten. Dette dokumenteres i rapporten fra AgriAnalyse «Verdiskaping fra jord til bord – om landbruk og matindustri i Vestfold».

Vestfold er det fylket med høyest andel matjord, 19 prosent. God jord og gode vekstforhold gir stor og allsidig produksjon innenfor alle av norsk landbruks viktige produkter: korn, kjøtt, egg, melk, grønt og bær. I Vestfold utgjør svinekjøtt over halvparten av verdien av husdyrproduksjonen. Likevel er det planteproduksjonen som virkelig utmerker seg i Vestfold.

I Vestfold kan det dyrkes vekster som ikke lar seg produsere i andre deler av landet, og har slikt sett et nasjonalt ansvar for å være Norges «grønnsakhage» og ta sin del av matkornproduksjonen. Vestfold, med bare 3,4 prosent av landets aktive landbruksforetak, produserer nesten 20 prosent av matkornet og over 20 prosent av grønnsakene i landet. Disse produktene er svært verdifulle. Grønnsaker, frukt og bær dyrkes på under fem prosent av jorda i Vestfold, men utgjør nesten 50 prosent av salgsverdien! Arealene dette dyrkes på omtales som indrefileten av Norges matjord.

Vestfolds bønder er dyktige! Høy produktivitetsvekst gjør at de produserer samme mengde varer på færre hender og timer. Ny teknologi og utvikling gjør at selv om antall bønder går ned, gir det samme råvaregrunnlag for matindustrien. Bøndene i Vestfold har også høyere avlinger, større omsetning og bedre lønnsomhet enn snittet i landet.

En av fem industriarbeidsplasser i Vestfold er i næringsmiddelindustrien. 124 små og store foredlingsbedrifter sysselsetter 2770 personer. I Vestfold lever store volumbedrifter side om side med mange små foretak. Vi har spesialiteter i Vestfold som har blitt store på volum, og flere av de store bedriftene produserer spesialiteter. Også innen produkter som egentlig kan spises rett fra jordet, har det foregått en produktutvikling innen foredling og pakking.

Mens antallet øvrige industriarbeidsplasser i Vestfold har sunket med 24 prosent siden 1999, har sysselsettingen i matindustrien vært svakt økende, og er dermed en viktigere del av næringslivet i fylket.
Produksjon skaper ringvirkninger. Både landbruket og matindustrien genererer arbeidsplasser i underliggende næringer.

Mange av disse ville eksistert uavhengig av produksjonsbransje. Vi velger derfor å vektlegge det gjensidige avhengighetsforholdet mellom råvareproduksjonen i landbruket og matindustrien. Med norsk kostnadsnivå er det ikke mulig med foredling av importert vare i stor skala i Norge.

Landbruket og matindustrien i Vestfold skaper store verdier. Produkter fra bonden gir en førstehåndsverdi på mer enn to milliarder kroner, og omsetningen i næringsmiddelindustrien nærmer seg 10 milliarder! Industrien øker verdien på varene. Industrien bidrar også til å øke antall munner vi kan mette. Et morsomt eksempel er at industrigulrot til terninger gir over dobbelt så mye næring pr. arealenhet som gulrot til konsum.

Foreløpig har vi holdt produksjon i jordbruket og sysselsettingen i matindustrien oppe. Men sysselsatte i landbruket har lav inntekt relatert til andre grupper. Derfor ser vi fallende produksjon, og et resultat i Vestfold er at kornarealet i fylket er redusert med 16 prosent siden 2000. Det er en utfordring med tanke på at Vestfold og Viken har Norges beste forutsetninger for nettopp denne produksjonen.

Nedgangen i areal til matproduksjon er like høy som i resten av landet. Byene ligger der det er best forhold for matproduksjon. Også innen dette lille fylket er det stor kvalitetsforskjell på jord. På og utenfor raet ligger de alle beste arealene som vi kan omtale som indrefileten. Her har størstedelen av omdisponeringen av matjord skjedd.
For å utvikle Vestfolds matindustri må vi ha en god næringspolitikk, sikre lønnsomheten i primærproduksjonen, og så langt det er mulig beskytte landbrukets næringsarealer, matjorda.