Verdikort som virkemiddel for mer robuste redaksjoner og mindre utenforskap?

VIKTIGE NYHETER: Det kan derfor være klokt å lytte til redaktørforeningens forslag som de fremmet i juni, hvor de rett og slett foreslår et verdikort til husstander med svak økonomi, skriver Line Markussen.

VIKTIGE NYHETER: Det kan derfor være klokt å lytte til redaktørforeningens forslag som de fremmet i juni, hvor de rett og slett foreslår et verdikort til husstander med svak økonomi, skriver Line Markussen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Lokale medier har en viktig demokratisk funksjon: Ikke bare i kraft av sitt mandat hvor de forventes å ha en kritisk vinkling på makt og samfunn, men også som en arena for nøytral informasjon om saker som skal til politisk behandling, og som en arena for meningsutveksling og som kulturformidler. Mandatet er også å synliggjøre politiske alternativer og sette nye tema og spørsmål på dagsorden. Ofte fungerer lokale medier dessuten som en minnebank; som lokalsamfunnets kollektive hukommelse, og som kunngjører av kulturelle arrangementer og aktiviteter i nærmiljøet.

Lokale medier kan rett og slett ha en viktig rolle som referansepunkt og i å skape en opplevelse av tilhørighet, og for mobilisering av innbyggere. Imidlertid vet vi at det er økonomisk betinget å få kunne være en del av dette fellesskapet: For husholdninger med svak økonomi, står man utenfor en slik mulig inkluderende informasjonsstrøm. De havner i et informasjonsgap. Under koronakrisen kom dette tydelig frem: I flere husstander der store deler av inntektsgrunnlaget brått falt bort, måtte man motvillig si opp abonnementet, med den frakobling fra informasjonsflyt som det ga.

De senere år viser videre at kritisk vinkling på makt og samfunn, som er selve kjernen i det journalistiske oppdraget, skjøttes dårlig av lokale medier. De hevdes å være lite kritiske, at de tidvis har svak saklig distanse, og det er dokumentert at de skriver mest om fotballsporten. Halvparten av sakene har bare en kilde, og ser en på kjønnsrepresentasjon, er menn overrepresentert som intervjuobjekter/- kilder. Dette sistnevnte er ikke helt uproblematisk når den lokale valgkampen utspiller seg for eksempel, hvor mønsteret er at menn lettere kommer til i de lokale mediene. Noe av måten saker dekkes på, skyldes at lokalmedier i Norge mangler penger, selv om ikke dette er hele forklaringen; noen forhold kan redaksjonene uten videre gjøre noe med.. Men det er grunn til å tro at med økt tilførsel av penger, folk og ressurser, så vil det være mer ressurser for tid på undersøkende journalistikk. En undersøkende og kritisk journalistikk er ikke minst viktig i en tid hvor kommunene har betydelig autonomi i viktige samfunnsutviklingsspørsmål.

Det kan derfor være klokt å lytte til redaktørforeningens forslag som de fremmet i juni, hvor de rett og slett foreslår et verdikort til husstander med svak økonomi: De argumenterer for at økonomiske forskjeller ikke bør stå i veien for innbyggernes muligheter til å ta informerte valg, og mener at politikerne bør legge til rette for en ordning der alle har tilgang til ett redaktørstyrt journalistisk medie i sitt nærområde.

Det er å slå fast at dagens mediekonsum består av redigerte og uredigerte medier og det kan være vanskelig å skille mellom falsk og korrekt informasjon. At flere abonnerer på lokale medier vil igjen kunne tilføre mer ressurser her, og slik kunne styrke lokale redaksjoner i sitt mandat om å belyse makt og samfunn kritisk og etterrettelig. I en samtid der det er tendenser til mer omfattende desinformasjon og anti-liberale krefter, er det behov for at også så lokale forhold som kommunene har medium med robuste redaksjoner som kan arbeide undersøkende, formidle smått og stort, og belyse konsekvenser av vedtak bredt.

Selv om mediedekningen ikke er på sitt mest kritiske i Vestfold og Telemark, viser tall at så mye som hver fjerde kommune på landsbasis har svak mediedekning, og tendensen går i den retning at dette rammer flere kommuner. Det kan derfor være grunn til å være føre- var. Ser en på redaktørforeningens utspill, vises det til at en i henhold til Sosialtjenesteloven kan få dekt inntil ett avisabonnement - i en pott som blant annet går til utgifter til telefoni. Ordningen er visst lite kjent, og dekker en begrenset andel av innbyggerne. Redaktørforeningen viser at det kan være grunnlag for å foreslå at en slik ordning også kan gjelde øvrige som går på en form for velferdsstønad, for eksempel arbeidsledige og uføretrygdede. At det offentlige betaler for en valgfri avis for de som trenger hjelp fra NAV, vil jeg være med på å støtte og bidra til å løfte frem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.