Ærlighet varer lengst

Ola Gøthesen

Ola Gøthesen Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Historien om fastlandsforbindelsen har vært lang og smal. Lang, fordi et flertall av befolkningen hele tiden har vært i opposisjon til våre ledende politikere, smal, fordi de samme politikere hele tiden har forsøkt å utestenge befolkningen fra prosessen.

DEL

LeserbrevMen hvorfor har våre politikere gått fullstendig overbord for å stoppe folkets ønske?
2004: Statens Vegvesen(SVV) legger frem den første fastlandsutredningen, som konkluderer med bomfinansiert forbindelse i nord. Stokkes rådmann og kommunestyre var da svært positive til en Vestfjordforbindelse over Hella, men ble ikke kontaktet. Vestfjordforbindelsen ble tøysete vurdert på sidelinjen, som en ”temautredning”, ”på grunn av den store lokale oppmerksomheten”. Befolkningen kom i harnisk.

2005: Befolkningene, i alle tre berørte kommuner, sier sin mening i en folkeavstemning hvor 70 % av de avgitte stemmer går imot både forbindelse i nord og bompenger.

2008: Færders ordfører og rådmann ”forhandler” med Stokke kommune. Stokke kommune konkluderer med at de kan diskutere en forbindelse Hella-Skjee, delvis lagt i tunnel. Nøtterøy’s rådmann forstår dette slik at ”Stokke krever en tunnel Hella-Vear,videre i tunnel gjennom Vearåsen til Jarlsberg travbane, opprustning av vei Vear-Skjee og opprustning av vei Jarlsberg E-18. Pluss en tunnelsløyfe innom Stokke sentrum.” Han konkluderer, uten å ha undersøkt det nærmere, at forbindelsen blir for dyr og trafikken for liten. Siden han beskriver en strekning som er over dobbel så lang som krevet, har jeg stor forståelse for konklusjonen. Jeg er også svært enig i hans offentlige beskrivelse av seg selv, som ”glad amatør på veibygging”.

LES OGSÅ: Senketunnelen fra Kaldnes til Korten har alltid vært målet for en skjult agenda

2009: SVV blir kontaktet, av Fylkeskommunen, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme, for ny utredning av veisystemet i ”Tønsbergområdet”. Stokke blir også med, etter forslag fra rådmannen på Nøtterøy, ”siden Vestfjordforbindelsen var med i vurderingen”. Men internt var kommunene enige om at utredningen skulle gjelde området Teie og nordover. KVU’en sier i sitt forord at Samferdselsdepartementets mandat gjaldt en bypakke for Tønsberg, men det er ikke sant, den sa ”Tønsbergregionen”.

2011: Mandatet utstedes og kontrakt skrives med SVV før kommunevalget. Til tross for at dette opphever resultatet av folkeavstemningen, som partene offentlig hadde forpliktet seg til, går de til valg uten å opplyse dette for velgerne. Tvert imot, A og KrF sier at ”resultatet av folkeavstemningen står fast”og H sier at ”de skal skaffe øya en fastlandsforbindelse”. Dette vel vitende om at dette valget var særdeles avgjørende for valg av fastlandsforbindelse og at de visste resultatet på forhånd. Resultatet blir overveldende og benyttes til stemme for nordforbindelsen, på tvers av valgløftene.

Ovennevnte prosess skaper grobunn for mange spørsmål, blant andre disse:

Hvorfor sørget ikke Nøtterøy’s ordfører for at hele prosessen, med Stokke, ble lagt åpen for øyas innbyggere, når han vitterlig uttaler: ”Nå er det Vestfjordforbindelsen som gjelder” og ”Jeg vil være trygg på at politikerne har befolkningen i ryggen, hvis de vedtar å bygge en ny veiforbindelse til fastlandet”?

Hvorfor ble det ikke stilt spørsmål ved habiliteten til lederen for den avdelingen som foretok SVV’s utredning, som hadde fortid som Ap-sekretær og bystyremedlem i Tønsberg.

Hvorfor ble ikke Stokke kommune bragt inn i prosessen ved første utredning?

Hvorfor ble Stokke kommune bragt inn i prosessen ved andre utredning?

Hvilket direktiv fikk ordfører og rådmann, av kommunestyret, for forhandlingene med Stokke kommune?

Hvor foreligger referat fra disse forhandlingene?

Hvem står ansvarlig for å ha endret KVU-området fra Tønsbergregionen til Tønsbergområdet? Revisjonsselskapet bør avhøres om dette?

Og hvorfor har ikke Tønsbergs Blad stilt disse spørsmålene?

Noen politiske partier har uttalt, i ettertid, at velgerne, hvis de var misfornøyde, kunne endre den politiske sammensetningen av kommunestyrene, ved valgene etter 2011. Men alle vet at det er de politiske partiene som setter dagsorden for valgene, ved sine valgløfter, og posisjonspartiene tok temaet av agendaen. Nå sitter politikerne og gnisser tenner fordi det finnes redelige personer blant dem, som fremdeles holder fast ved sin integritet. Samtidig kan de tenke på den prosessen de opprinnelig frarøvet befolkningen, som ville ha befridd både Tønsberg, Færder og Sandefjord kommune for vesentlige problemer, til en helt annen økonomisk og human pris. Det må ligge noe under.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags