Folk blir hørt. Hele tiden. Men de får det ikke som de vil.

Journalist Paul André Jensen i Tønsbergs Blad

Journalist Paul André Jensen i Tønsbergs Blad Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Det hender folk bruker ordene til å si noe annet enn det de egentlig betyr.

DEL

SkråblikkHvor ofte har du ikke hørt eller sett noen si eller skrive noe, og så tenkt at det kan ikke stemme? Nå snakker jeg ikke om uklare tanker som fører til uklar tale, men når noen mer eller mindre bevisst gir ordene ny betydning. Som for eksempel når noen kaller rådyre forbrukslån for økonomisk frihet. Det er kjekt å ha litt i bakhånd, for eksempel til en tur til Barcelona, sier reklamen. Det er vel omtrent samme frihet som å ha den italienske mafiaen i hælene.

Eller hvor ofte har du ikke hørt at noen har sagt at de ikke blir hørt? – Nu må de oslofolkan hør på oss, sier finnmarkinger som ikke vil bli slått sammen med Troms. – Nå må øyfolket bli hørt, sier forkjempere for bru over Vestfjorden. – Ingen hører på oss, sier bilistene som ikke vil ha bompenger og stengte gater i Oslo.

Eh, jo, de blir hørt. Hele tiden. Men de får det ikke som de vil. Det kan nesten minne litt om en fireåring som står i butikken og maser etter godteri på en onsdag. Argumentasjonen blir framført høyt og tydelig, og barnet er definitivt hørt, selv om det ikke blir en liten kjærlighet på pinne en gang.

Eller når noen snakker på vegne av hele folket? Folket sa nei, heter det om EU-avstemmingen i 1994. Tja, nesten halvparten sa ja. Øyfolket vil ha bru, hevdes det. Noen på øyene vil ha bru, det har vi allerede hørt. Om det gjelder alle, er jeg mer usikker på. Og det har jo vært et utall «folkebevegelser» her i landet. Som Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) og Folkebevegelsen for lokalsykehusene.

Nå er jo dette et velkjent også fra det store utland. Blant annet et av de aller største: Folkerepublikken Kina. Historisk også brukt om Den sosialistiske folkerepublikken Albania, Folkerepublikken Bulgaria, Den store sosialistiske folkerepublikken Libya og en rekke andre stater. Kan strekke meg til å forstå at det er/var republikker og at det bor folk der. Og når vi først er inne på det, jeg er ikke sikker på om Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) og Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland) traff helt med navnevalget.

Da har jeg har ikke engang nevnt de velkjente frasene «det tar jeg til etterretning» og «jeg tar ansvar». Som kjent varierer betydningen fra gang til gang.

Og nå har jammen naturen også bestemt seg for å vri på ordene. De siste årene har vårmåneden mars vært ensbetydende med lun solvegg og snøklokker, men nå?

Så derfor sier jeg: Kan det være så vanskelig? La mars være mars og skru opp varmen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags