Gå til sidens hovedinnhold

Forslagene er sjølsagt kontroversielle, og vil vekke stor debatt: Nytt liv for fylkeskommunen?

Artikkelen er over 3 år gammel

Utvalget går ganske radikalt til verks, og foreslår en rekke oppgaver fordelt fra staten til fylkene. Kan ny havre til en halvdød merr virkelig skape ei viril hoppe? Vi får se.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fylkeskommunen slik vi kjenner den har svært begrensa ansvar og oppgaver. Derfor blir den også oppfatta som nokså uinteressant av folk flest, noe som viser seg ved lav valgoppslutning og manglende oppmerksomhet både ved valg og ellers. Den er rett og slett ikke viktig nok.

Høyre og FrP har hatt som program å avvikle fylkeskommunen. Som mindretallsregjering ble de imidlertid avhengige av Venstre og KrF. Disse partiene krevde fortsatt liv for dette mellomnivået i norsk demokrati, og fikk gjennomslag. En kan imidlertid se Jan Tore Sanners fylkesreform som et aldri så lite «takk for sist» til sentrumskameratene: Vi har fått et fylkesnivå som er hverken fugl eller fisk, med noen bestående enkeltfylker (Rogaland, Nordland og Møre&Romsdal), noen sammenslåinger født i motstand (Innlandet, Vestfold og Telemark), en «bastard» av et kjempefylke: Viken (Buskerud, Akershus, Østfold) og en sammenslåing der motstanden fremdeles er bastant (Finnmark vs Troms). Bare Trøndelag og Agder har gått noenlunde rolig for seg. Oslo er ikke berørt.

En skal ikke være veldig konspiratorisk anlagt for å tenke at dette er et opplegg fra Høyres side for innebygde problemer og motsetninger – og i det lange løp fylkeskommunens avvikling.

Radikalt utvalg

Så kommer imidlertid det s.k. «Hagen-utvalget» (ledet av professor Terje P. Hagen ved UiO) som har vurdert oppgavefordelinga mellom stat, fylkeskommune og kommune. Utvalget går ganske radikalt til verks, og foreslår en rekke oppgaver fordelt fra staten til fylkene, herunder bl.a. midlene som Siva (selskapet for industrivekst) i dag disponerer, eierflertall i Innovasjon Norge, 50% av midlene til næringsforskning som i dag ligger i Forskningsrådet, store deler av oppgavene som i dag ligger til IMDI (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet. IMDI foreslås nedlagt), ansvar for kjøp av fylkesinterne togruter, utbygging av bredbånd, større ansvar på miljø- og klimaområdet, en rekke områder innenfor kultur og kulturminnevern, herunder bl.a. ansvar for forvaltning av spillemidler til kulturbygg, Den kulturelle skolesekken, musikkutstyrsordningen, ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter, aktivitetsmidler kor, Krafttak for sang og ordningen for historiske spill som i dag ligger til Kulturdepartementet.

Videre en rekke oppgaver under helse og levekår, ikke minst folkehelse. Spesielt interessant er forslaget om å overta ansvar for barnevernsinstitusjoner, fosterhjem og adopsjon som i dag ligger til Bufetat. Dermed er ringen sluttet, da dette i tidligere tider nettopp lå til fylkeskommunen. Bufetat er for øvrig foreslått nedlagt, i likhet med fem statlige direktorater. Det aller mest interessante er ikke direkte foreslått, men anbefalt utredet videre: «Spørsmålet om organiseringen av sykehusene bør vurderes på nytt, der en fylkeskommunal modell inkluderes i utredningen».

Spennende debatt

Forslagene er sjølsagt kontroversielle, og vil vekke stor debatt. Ikke minst vil mange statlige instanser tviholde på sin nødvendighet. Men mener vi alvor med en ny fylkeskommune, som blir interessant i kraft av sine oppgaver, som blir kontroversiell fordi den kan ha reell makt – og ikke minst penger å tilby, ja så vil vi kunne få et vitalisert mellomledd i det norske demokratiet.

Mitt tips vil være at denne omfattende desentraliseringa og demokratiseringa ikke er ønsket fra Høyre og FrP sentralt. Det vil knuse deres drøm om et to-nivå system. Men mange fylkespolitikere og lokalpolitikere fra de samme partiene vil gå i spann med opposisjonspartier som nettopp vil styrke fylkeskommunen på bekostning av staten. Vi vil kunne få et sterkt og livskraftig fylkesnivå – spesielt om også sjukehusene kommer tilbake til folkevalgt styring. Uansett blir det en spennende debatt og mange kamper å ta om forslaga fra Hagen-utvalget. Nå kommer det uttalelser fra kommune etter kommune. Jeg tipper de fleste- som Re kommunestyre 24.4. – vil slutte opp om de aller fleste av ideene fra Hagen-utvalget. Og mange av forslaga har mulighet til å få flertall i Stortinget, dersom Regjeringa vegrer seg. Kan ny havre til en halvdød merr virkelig skape ei viril hoppe? Vi får se.

Kommentarer til denne saken