Jordskifteretten har skapt nytte for Vestfold

VIKTIG ERFARING: Utbyggingen av E18 til firefelts motorvei gjennom Vestfold medførte et stort antall jordskiftesaker. Vestfold jordskifterett fikk derfor en kompetanse i tiltaksjordskifte som andre har kommet for å lære av, skriver forfatterne.

VIKTIG ERFARING: Utbyggingen av E18 til firefelts motorvei gjennom Vestfold medførte et stort antall jordskiftesaker. Vestfold jordskifterett fikk derfor en kompetanse i tiltaksjordskifte som andre har kommet for å lære av, skriver forfatterne. Foto:

Av

Domstolkommisjonens første delutredning ble lagt fram 1. oktober og med den forslag til ny domstolstruktur. Utredningen omfattet også jordskifterettene. Vestfold jordskifterett er foreslått flyttet fra Tønsberg til Drammen. Dette skaper naturlig nok uro lokalt.

DEL

MeningerOppmerksomheten bør imidlertid rettes mot hva jordskifterettene faktisk utretter, mer enn hvor de skal være lokalisert. Det er hvilke effekter jordskifte har for eiendommene i Vestfold som vil være avgjørende i framtida, ikke hvor jordskifteretten er lokalisert. Dette gjelder ikke bare for Vestfold, men også andre steder i landet.

For å gjennomføre en jordskiftesak er det et vilkår at det er en utjenlig eiendomssituasjon eller at det vil bli det på grunn av et offentlig eller privat tiltak. I tillegg må jordskiftet kunne gjøre endringer som bøter på det utjenlige, og samtidig garantere at alle eiendommer som involveres ikke lider tap. Inn i disse vurderingene går også kostnadene som grunneierne har ved jordskifte. En jordskiftesak skal føre til en forbedret situasjon for eiendommene, samlet sett. Poenget er at alle eiendommene skal gå ut i null eller i pluss.

LES OGSÅ: Per Kåre er ikke overrasket – nå havner den betente striden i Høyesterett

Kjempejobb med E18

Det mange kanskje ikke vet er at noen av de første og mest omfattende jordskiftene i forbindelse med bygging av offentlig veg var i Vestfold tidlig på 1980-tallet ved bygging av ny E18. Ny motorveg gjennom et jordbrukslandskap førte til at mange eiendommer ble delt, med den konsekvens at jordstykkene ble dårlig arrondert og at en måtte kjøre lange omveger for å komme til de ulike teigene. Jordskiftene gjorde at gårdbrukerne fikk samlet jorda, ofte på den ene siden av motorvegen. Slike saker kalles for tiltaksjordskifter og kan blir krevd for å bøte på ulempene av offentlige og private tiltak.

Erfaring viser at det skapes stor nytte til fordel for grunneierne og for landbruket gjennom bytte av areal ved tiltaksjordskifte. Når man først er utsatt for et inngrep på eiendommen som følge av et utbyggingstiltak finnes det gode verktøy. Gjennom tiltaksjordskiftene får grunneierne selv være med å bidra til løsningen for at eiendommene og driftsforholdene skal bli så optimale som mulig etter inngrepet, og den endelige løsningen gir godt arronderte teiger og nye landbruksadkomster ligger igjen hos grunneierne.

LES OGSÅ: Vil legge tinghuset til Storgaten og ruste opp Sjøfartsplassen: – Prosjektet vil knytte Torvet sammen med Brygga

I en ordinær ekspropriasjonssak skjer ikke dette. I slike saker sitter grunneier ofte igjen med en oppdelt eiendom og en pengeerstatning. Det var ikke bare grunneierne som fikk nytte av jordskiftet i forbindelse med bygging av E18. Statens vegvesen kunne redusere antall over- og underganger til E18 og sparte samfunnet for store kostnader. Kostnadene ved å redusere bare én over- eller undergang er flere millioner kroner. I enkelte av prosjektene hadde Statens vegvesen også kjøpt landbrukseiendommer i nærheten av vegtraséen som kunne fordeles mellom eiendommene som måtte avgi areal til vegprosjektet. Dette ga gode effekter for økonomien i prosjektet, men sparte også miljøet for unødvendig kjøring og bidro til opprettholdelse av kulturlandskapet.

LES OGSÅ: Tønsberg får tingretten

Stor kompetanse

Vestfold jordskifterett fikk etter hvert mye erfaring med tiltaksjordskifter, og jordskiftedommere fra andre steder i landet kunne dra nytte av den kompetansen som var ved domstolen. Jordskifterettene har etter hvert behandlet mange tilsvarende saker.

I dag er det stor byggeaktivitet av offentlig infrastruktur og private tiltak. Vi må ikke glemme at eiendommene skal fungere også i fremtida. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås er det nå satt i gang et forskningsprosjekt som ser nærmere på mulighetene og betydningen av tiltaksjordskiftene. Et spørsmål som stilles er hvilken effekt disse sakene har for grunneierne og for samfunnet.

LES OGSÅ: – Alt vil være på plass når tingretten står ferdig

Det står flere utbyggingstiltak på trappene i Vestfold. Bane NOR har en stor satsing med bygging og planlegging av ny jernbanetrasé gjennom Vestfold. Mange kilometer med bane skal bygges og innpasses i eiendomsstrukturen. Om Bane NOR krever tiltaksjordskifte, vet vi ikke, men det er åpenbare fordeler for både grunneierne og samfunnet.

Så gjenstår det å se om det er jordskifteretten i Vestfold som skal bidra til mer nytte, eller om grunneierne i Vestfold skal betjenes fra nabofylket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags