Det var i juli i år at Hogsnes sendte ut en pressemelding der han fortalte at han ikke er kandidat til fylkesordførervervet i det sammenslåtte Vestfold og Telemark. De to fylkene avholder felles fylkestingsvalg neste høst, og går sammen fra 1. januar 2020. Samtidig har han sagt ja til å stille som fylkestingskandidat, og legger ikke skjul på at han ble både glad og rørt over støtten han nå får fra grunnplanet i begge fylkene:

Urnominasjonen der alle Høyre-medlemmer i Vestfold kunne delta, viste at Hogsnes er den mest populære kandidaten her. I Telemark, der det har vært gjennomført en prøvenominasjon i lokalforeningene, er det bare nabofylkets egen tungvekter Gunn Marit Helgesen som får mer oppslutning.

– Det gjør noe med meg, det må jeg ærlig innrømme, sier Hogsnes til Tønsbergs Blad. Han skal i møte med nominasjonskomiteen, og forteller at han er åpen for en plass høyt oppe på listen. Selv om han tilhører et parti som egentlig har ønsket å avskaffe fylkeskommunene, brenner Rune Hogsnes for de tjenestene de leverer oss – videregående skoler, kultur, veier, kollektivtransport, nærings- og samfunnsutvikling.

Når han likevel står fast på at han ikke vil være toppkandidat, er det for å frigjøre tid til å jobbe med næringsvirksomhet. Tønsberg-mannen har blant annet eierinteresser i Nokas-konsernet, men både arbeidsmengde og enkelte habilitetskonflikter har gjort det vanskelig å være aktiv som næringslivsleder mens han har vært fylkesordfører.

Samlende

Nominasjonsmøtet i Langesund 24. november nærmer seg med stormskritt, men flere vil nok prøve å få Hogsnes til å ombestemme seg på tampen. Av de mest aktuelle som toppkandidat er han den eneste som er populær i begge fylkene. Sammen med unge Karoline Aarvold fra Tjøme, som er i ferd med å flytte til Skien, er Hogsnes den eneste som er inne på topp 10 i ur- og prøvenominasjonen både i Vestfold og Telemark. Han er med andre ord en samlende leder, noe som er gull verd når to veldig forskjellige fylker skal bli ett.

Sier Hogsnes fortsatt nei, er Gunn Marit Helgesen antagelig det reelle alternativet. Som styreleder i KS er 60-åringen den norske kommunesektorens fremste talsperson, og var dessuten fylkesordfører i Telemark i årene 2003–2011.

Sammen med Vestfold-kollega Anne Rygh-Pedersen (Ap) utførte hun et godt stykke politisk håndverk ved å samle de to fylkene om en felles strategi for utbygging av E18 og Vestfoldbanen i 2004. Likevel viser stemmetallene fra Vestfold Høyre at hun ikke står sterkt i Vestfold, og hun måtte også gjennom en tøff kampvotering for å bli gjenvalgt som leder av Telemark Høyre tidligere i år.

Kontroversiell

Høyre-kilder i Vestfold peker på flere momenter som gjør at Helgesen er omstridt: Vervet som KS-leder sluker mye tid, og flere synes hun er for lite til stede på politiske møter lokalt. Dessuten beskrives lederstilen hennes som tøffere enn man er vant til i Vestfold Høyre, der man er opptatt av å skape bred enighet rundt løsningene. At hun nylig gikk ut og mente fylkesordføreren i nye Vestfold og Telemark bør tjene omtrent like mye som en statsråd, falt heller ikke i god jord i Vestfold, der nivået på politikernes godtgjørelser er mer moderat enn i nabofylket.

At Vestfold er et sterkere Høyre-fylke enn Telemark taler også for å ha en toppkandidat herfra. Problemet er at få av Vestfolds høyrepolitikere har et kjent navn i nabofylket. Det gjelder f.eks. Holmestrand-ordfører Alf Johan Svele. Han er leder av Vestfold Høyre, har god støtte i egne rekker og dertil både lyst og kvalifikasjoner til å gå til topps i Vestfold og Telemark. Men han scorer svakt i Telemarks avstemning, i likhet med andre respekterte Vestfold-kandidater som Tønsberg-ordfører Petter Berg, Sandefjords Bjørn Ole Gleditsch og gruppelederen i fylkestinget, Liv Margit Karto.

Så de som vil komme utenom Gunn Marit Helgesen, har nok bare én mulighet: At Rune Hogsnes lar seg overtale til å si ja likevel. Mobilen hans kommer til å ringe noen ganger de nærmeste dagene. Så får vi se om han til slutt sier «okay, da».