Rekviem for en fylkeskommune

VEMOD: - Det går an å være stolt av historien og samtidig levere i fremtiden, og det vet jeg at dere klarer, var Rune Hogsnes' hilsen til de ansatte, som var samlet til sin årlige julelunsj i fylkestingssalen. Det ble den avtroppende fylkesordførerens siste anledning til å bære sitt kjede.

VEMOD: - Det går an å være stolt av historien og samtidig levere i fremtiden, og det vet jeg at dere klarer, var Rune Hogsnes' hilsen til de ansatte, som var samlet til sin årlige julelunsj i fylkestingssalen. Det ble den avtroppende fylkesordførerens siste anledning til å bære sitt kjede. Foto:

Ordet "fylkeskommune" vekker sjelden følelser hos folk. Men hvis du har tenkt å føle noe for Vestfold fylkeskommune nå på tampen, bør du faktisk være stolt.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Da fylkesordfører Rune Hogsnes (H) som en symbolsk handling tok av seg ordførerkjedet for siste gang under julelunsjen på Fylkeshuset torsdag formiddag, reiste de ansatte seg. I respekt for et historisk øyeblikk, i vemod over noe som er forbi, men også i stolthet over hva de har gjort og vært.

"Jeg setter veldig pris på det dere gjør nå," svarte fylkesordføreren, som la kjedet fra seg i den anonyme metallkofferten som lå oppslått på et bord i fylkestingssalen. Senere skal det henges opp i en monter som plasseres på "æresveggen" like utenfor, sammen med portrettene av de tidligere fylkesordførerne. Om kaffemaskinene blir stående like innunder, får andre finne ut av. Ihvertfall skal kjedet ikke gjemmes bort. Det blir i Tønsberg, for å minnes det som var.

"Det går an å være stolt av historien og samtidig levere i fremtiden, og det vet jeg at dere klarer," var Hogsnes' avskjedshilsen til de ansatte.

Mange mener hele greia burde vært nedlagt. Andre bare trekker flirende på skuldrene når fylkeskommunen nevnes. Og selv virker fylkespolitikerne av og til litt desperate etter å få frem alt det gode de gjør for Vestfolds befolkning. Men det er faktisk ikke så rent lite. Selvsagt kan det diskuteres om man ikke burde delt fylkeskommunens oppgaver mellom stat og kommuner og latt hele mellomnivået i offentlig forvaltning havne på historiens skraphaug. Samtidig bør det ikke få skygge for at Vestfolds fylkespolitikere og fylkeskommunale ansatte faktisk har gjort en god jobb med de oppgavene de har.

Nye skoler

For det første er økonomien i god orden. Til tross for et betydelig opptak av lån, har Vestfold fylkeskommune 300 millioner på bok og pensjonskostnadene er balansert ut. Lånene er i første rekke blitt brukt til nye skolebygg. Horten fikk ny videregående skole i høst, bygget som et såkalt plusshus, som genererer mer energi enn det bruker. Færder og Thor Heyerdahl videregående skoler har også nye, flotte bygninger, mens flere av de andre er bygget ut og renovert. Totalt er det investert ca. 3 milliarder i Vestfolds videregående skoler bare de siste ti årene.

Fylkeskommunen har også spilt en stadig viktigere rolle for infrastrukturen, som veieier og som stor medeier i Sandefjord Lufthavn Torp. Og som planmyndighet i tett samarbeid med kommunene: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og regional transportplan er ikke navn som får det til å rykke i rockefoten, men er viktige dokumenter som sier noe om hvordan vi skal klare å ta imot en fortsatt stor befolkningsvekst og samtidig ta vare på grønne områder og forflytte oss på en mer klimavennlig måte. I et lite, kompakt fylke som vårt, der mange bor i én kommune og jobber i en annen, er samarbeid over kommunegrensene ekstremt viktig.

Det betyr ikke at forholdet mellom kommuner og fylkeskommuner alltid har vært friksjonsfritt. Konflikten rundt valget av trasé for fastlandsforbindelsen til Nøtterøy er det siste store eksemplet, selv om man ble enige til slutt. Lenger tilbake i tid bidro uenighet mellom fylkeskommunen, Sandefjord og Larvik til å forsinke utbyggingen av firefelts E18. Men her var det også de nye fylkesordførerne Anne Rygh Pedersen (Ap) og Gunn Marit Helgesen som ryddet opp: Tidlig i 2004 fikk de stablet på bena et stort forlik mellom Vestfold og Telemark som banet vei for den planen utbyggingen har fulgt senere.


Ungt fylke

En kongekrone går igjen som motiv på det fylkesordførerkjedet Rune Hogsnes nå har lagt fra seg for godt. Det henspiller på Vestfolds tidlige historie, der fylket vårt ifølge Snorre skal ha vært utgangspunktet for Harald Hårfagres ferd for å legge under seg hele Norge. Akkurat det er det ikke så mange historikere og arkeologer som tror på, men de rike fortidsminnene har likevel gjort det naturlig å satse på vikinghistorien som en viktig del av fylkets identitet, med Midgard som en spydspiss. Haugar Vestfold Kunstmuseum, Teater Ibsen, Vestfoldarkivet og de nå hensovnede Vestfold Festspillene har også vært viktige deler av fylkeskommunens kulturvirksomhet, i tillegg til at fylkeskommunen også har støttet en rekke festivaler og andre arrangementer.

Men hva skjer nå? Forsvinner Vestfold-identiteten helt når vi snart er del av det nye storfylket sammen med Telemark? Eller finner den bare nye former? Til tross for at både navnet og landskapet er eldgammelt, er Vestfold som administrativ enhet egentlig ganske ung. Dagens fylke oppsto ikke før de to grevskapene Jarlsberg og Laurvigen gikk sammen til ett amt da adelskapet ble opphevet i 1821. Det nåværende navnet kom ikke tilbake før i 1919.

Vestfold har heller ikke vært noen statisk størrelse - i 1964 forsvant Skoger over til Drammen og Buskerud fylke. Nå blir Svelvik også del av Drammen og det nye storfylket Viken. Det middelalderske Vestfold var enda større, da ble også Lier, Eiker- og Sandsværbygdene regnet med. Så svaret på hvem og hva som er Vestfold har ikke vært det samme gjennom hele historien. Og hva Vestfold blir fra nå av, er vel mest opp til oss selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags