Vi beskyldes for å grønnmale og kamuflere fremtidige kutt

Mette Kalve

Mette Kalve Foto:

Av

Vi var klar over at det ville bli tøft i inneværende periode, men vi ser allerede etter få måneder inn i det nye året at det blir tøffere enn forventet – tidligere enn forventet.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Lektorlaget i Vestfold skriver om økonomi i videregående skole, og jeg setter pris på både engasjementet og tydeligheten. Det er vel ikke overraskende at jeg deler deres bekymring for hvilke konsekvenser dette vil få for elevene og skolene våre. Mitt mål er å skjerme elevene i størst mulig grad fra kutt, og gjøre alt jeg kan for at det ikke skal gå på bekostning av læringsmiljø, læringsutbytte, eller gjennomføringsgrad. Vi har et samfunnsoppdrag som både den politiske og administrative ledelsen i fylkeskommunen er svært opptatt av å ivareta.

I budsjettet til den nye fylkeskommunen valgte vi å videreføre vedtatte økonomiplaner i de to tidligere fylkene, vel vitende om et skjørt netto driftsresultat på 0,8%. Sammen med elementer som er utenfor vår kontroll og som gir fylkeskommunen reduserte inntekter (bortfall av inntekter da Svelvik gikk til Drammen, redusert skattøre og nytt inntektssystem), er vi avhengige av stram økonomistyring for å oppnå balanse. Begge de to tidligere fylkeskommunene har dessuten hatt en høy investeringstakt, spesielt i vår sektor. Dette er investeringer for fremtiden som er ambisiøse, men også riktige, viktige og nødvendige.

Vi var klar over at det ville bli tøft i inneværende periode, men vi ser allerede etter få måneder inn i det nye året at det blir tøffere enn forventet – tidligere enn forventet. Årsakene til dette er flere, og korona er ikke eneste forklaring. Bl.a er kostnadene større enn forventet knyttet til overtakelse av fylkesveier, samt at kostnadsreduserende tiltak ikke er gjennomført som planlagt i 2019. Dessverre ser det heller ikke ut til at revidert nasjonalbudsjett hjelper oss i særlig grad.

Vi beskyldes for å grønnmale og kamuflere fremtidige kutt, ved å bruke begrepet «Verdiskaping gjennom grønn omstilling». Det hevdes også at vi misbruker miljøargumenter. Her er jeg svært uenig. Det legges ikke skjul på at vi – på bakgrunn av de nevnte utfordringene vi står overfor – må skaffe oss et økonomisk handlingsrom. Samtidig er bærekraftig utvikling essensielt i den nye fylkeskommunen. FNs bærekraftsmål er førende i alt planverk og i alle styringsdokumenter. Det er et lite, men viktig bidrag i den store sammenhengen, og jeg er stolt over at fylkeskommunen som samfunnsutviklingsaktør tar denne rollen på alvor.

Så til tallene dere presenterer, og alvoret i dette. Det stemmer at Vestfold og Telemark ikke har toppet listene over kr brukt pr elev på landsbasis. Vi har en stor jobb å gjøre i forhold til å løse oppdraget vårt innenfor en forsvarlig ramme, uten at det går på bekostning av kvaliteten på undervisningen elevene tilbys. Det første grepet har vi allerede gjennomført ved en justering av skoletilbudet. Vi har redusert antallet tomme elevplasser i fylket med 436 (fra ca 1700). Dvs at 25-30 klasser ikke starter opp i høst. Dette var ingen enkel avgjørelse, og medførte frustrasjon blant enkelte lærere og elever, og ikke minst i bransjer der bedriftene sitter klare med læreplasser, men søkerne til fagene uteblir. Som utvalgsleder merket jeg meg tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at dette var tøffe, men nødvendige grep, gitt situasjonen vi står i. Med dette vedtaket anslås en innsparing på 15 mill i år og 37 mill i 2021.

Selv med denne reduksjonen, vil fortsatt over 90% av elevene få innfridd sitt førstevalg. Andelen var den samme i de to tidligere fylkene.

Det sies i innlegget at fylkeskommunen står overfor kutt på 270 mill. Dette beløpet beror i beste fall på en misforståelse. Jeg er kjent med at tallet stammer fra interne arbeidsdokumenter som er delt med de tillitsvalgte i en åpen prosess. Og jeg har blitt forsikret om at dette er et mulighetsrom som utforskes, og at det representerer langt mer enn rene kutt. Jeg skal være forsiktig med å tallfeste innsparingsbehovet, da det er mange faktorer som spiller inn. Totalrammen på vårt område er 2,6 mrd. Dette blir ikke enkelt, men politisk har vi uttrykt tilfredshet med at prosjektgrupper i organisasjonen nå jobber sammen for å identifisere tiltak i et betydelig større omfang enn det behovet for innsparing tilsier. Disse tiltakene skal inkludere mulighet for omprioriteringer, og dermed en mulighet for tydelig politisk styring. Fylkestinget har blitt orientert om at det på vårt område skal identifiseres tiltak i størrelsesorden 200 mill, med en bred tilnærming til utfordringene. Justering av skoletilbudet er et av tiltakene. Vi vet at det kommer mer, men jeg har tro på at vi skal klare å løse dette i fellesskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags