Vi tar kritikken på alvor: Skolevegringsteamet bytter navn

Psykolog Tina Nordbotten Skårdal

Psykolog Tina Nordbotten Skårdal

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tønsberg kommune har allerede i mange år hatt et tilbud til elever som strever med å komme seg på skolen; skolevegringsteamet. Den siste tiden har begrepet skolevegring blitt kritisert for å legge for mye ansvar på eleven; eleven er problemet og dermed må eleven hjelpes slik at problemet blir borte.

Skolevegringsteamet i Tønsberg har alltid jobbet ut fra en forståelse av at skolevegring ofte har flere og sammensatte årsaker. Det kan være faglige vansker eleven opplever, utfordringer i hjemmet, vanskelig relasjon til lærer(-e), konflikter og/eller mobbing på skolen og lignende. Derfor har teamet fokus på å komme frem til skreddersydde tiltak både i hjemmet, på skolen og eventuelt ovenfor eleven. Dette i tett samarbeid med foreldre, skole og eleven selv.

Selv om skolevegringsteamet har med seg denne brede forståelsen av skolevegring har teamet valgt å bytte navn for å ta kritikken av skolevegringsbegrepet på alvor og for å bruke samme begrep som i opplæringsloven og som skolene bruker, nemlig skolefravær. Fra nå av heter teamet skolefraværsteamet, men teamet vil fortsette å jobbe på samme måte som før.

Skolefraværsteamet er et lavterskeltilbud som ikke krever henvisning og det er ønskelig at teamet blir kontaktet så tidlig som mulig ved fravær uavhengig av årsak til fraværet. Skolefraværsteamet kan støtte skolen og foreldre, og bidra til å skape et godt samarbeid til det beste for eleven, og ikke minst bidra med kunnskap om hvilke tiltak som kan ha effekt. Med tanke på at «skolefravær» er en del av det nye navnet er det viktig å poengtere at teamet gjerne bistår i saker der elever møter og er tilstede på skolen, men som viser med det de gjør eller sier at de ikke ønsker å være på skolen. Dersom det settes inn tiltak raskt i slike saker kan en kanskje unngå at det som gjør det vanskelig for eleven får vokse seg enda større og føre til at eleven etter hvert ikke vil/får til å dra på skolen.

Mange mener at «skolevegring» er et økende problem, mens andre lurer på om det er et økende problem eller om det virker sånn fordi det har vært et økt fokus på det de siste årene. Det en vet sikkert er at høyt fravær har store konsekvenser for elevene som er borte fra skolen. Det påvirker skoleprestasjoner, det øker sjansen for drop-out (frafall fra skolen) og det er færre av elevene med høyt fravær som er i jobb seks måneder etter endt skolegang. I tillegg påvirker fravær hos et barn hele familien, og lærere til elever med høyt fravær opplever mindre trivsel på jobb. For å unngå at skolefravær skal vokse seg større og bli et mer sammensatt problem er det svært viktig å ta tak i det så raskt som mulig når elever er borte fra skolen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags