Vi trenger en norsk menneskerettighetslov for næringslivet!

FORFATTER: Ved å vedta en menneskerettighetslov for næringslivet vil vi forbedre livene til millioner av mennesker, mener Matilde Angeltveit.

FORFATTER: Ved å vedta en menneskerettighetslov for næringslivet vil vi forbedre livene til millioner av mennesker, mener Matilde Angeltveit. Foto:

Av

Norsk næringsliv utøver stor innflytelse over hele verden. Nesten alle produkter vi kjøper i dag går på et eller annet tidspunkt gjennom land med svakere økonomiske reguleringer enn Norge.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I noen av disse landene er ikke staten i stand til å beskytte menneskerettighetene til sine borgere, i andre er den ikke villig til det.

I slike situasjoner har næringslivet mye makt. Dessverre skjer det altfor ofte at den makten misbrukes. Uten statlig tilsyn har næringslivet mulighet til å gå langt utover grensene for hva som er greit.

Tekstilindustrien er et velkjent eksempel. I mange land jobber tekstilarbeidere i fabrikker som ikke er trygge, og risikerer å bli forfulgt og straffet om de organiserer seg. Tekstilindustrien er dessverre ikke unik. Brudd på grunnleggende arbeiderrettigheter skjer også mange andre steder.

LES OGSÅ: Dette jubler de over i nabobyen: – Vi derimot, skal vekke alle sansene

I Norge erkjenner bedrifter stort sett at de har et ansvar utover økonomisk egeninteresse. Problemet er at de ofte ikke tar dette ansvaret når de opererer i utlandet. Hvorfor skal det være frivillig å overholde menneskerettighetene der, når det ikke er det her hjemme?

Selv når næringslivet ønsker å opptre etisk, ser vi at mange ikke gjør nok for å hindre menneskerettighetsbrudd i sine verdikjeder. Mange bedrifter har ikke god nok oversikt over sin egen leverandørkjede, eller risikoene i denne.

LES OGSÅ: Nils la fremtidsplanene for bedriften på hylla – så ble de størst: – Vi har økt i en bransje som egentlig går nedover

I et slikt system sitter forbrukeren igjen med ansvaret for forholdene i produksjonen av varene de kjøper. Dette er ineffektivt og urettferdig. Det er ineffektivt fordi en ikke kan forvente at alle forbrukere skal ha full kjennskap til hva slags negativ påvirkning enhver vare har på verden. Det er også urettferdig, fordi det jo ikke er vi som bestemmer hvordan varene produseres. Hvorfor skal vi ta ansvar for noe vi har en minimal påvirkning på?

LES OGSÅ: Først ble Anne så imponert at hun nesten ble målløs. Så inviterte hun like godt seg selv.

Ansvaret hos næringslivet

For at vi skal få et mer etisk norsk næringsliv må vi finne en løsning. Den løsningen mener jeg er å legge ansvaret på næringslivet. Det er bedriftene selv som har det beste utgangspunktet for å gjøre forbedringer i sine leverandørkjeder. Det er også de som mest direkte bidrar til de menneskerettighetsbruddene som forekommer.

Den gode nyheten er at vi nå har en historisk mulighet til å gjøre dette. For omtrent et år siden ble det lagt fram et forslag til en lov som vil pålegge norske bedrifter å kartlegge hvor i sine leverandørkjeder de risikerer å bidra til menneskerettighetsbrudd, for så å arbeide for å minimere denne risikoen. Mange bedrifter gjør allerede dette, men en slik lov vil gi bedriftene like spilleregler, i stedet for å gi fordeler til de som ikke tar ansvar. Da er det ikke rart at mange bedrifter også støtter forslaget, som Equinor, Yara og Norsk Hydro.

LES OGSÅ: Esso-raffineriet gjør alt de kan for å hindre smitte: – Vi må sikre at vi har en stabil drift

Norge har nå en unik mulighet til å jobbe for et etisk næringsliv. Ved å vedta en menneskerettighetslov for næringslivet vil vi forbedre livene til millioner av mennesker og gi god samvittighet til den norske forbrukeren. Dette er en mulighet politikerne må gripe.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken