Restaurantene langs brygga tjener gode penger på turistene som kommer innom verftet. Kanskje restaurantene gir noe tilbake en dag?

ATTRAKSJON: Vikingodden og skipene som ligger fortøyd utenfor gjenspeiler byens sjel og store attraksjon, mener Eivind Luthen, prosjektleder i Stiftelsen nytt Osebergskip.

ATTRAKSJON: Vikingodden og skipene som ligger fortøyd utenfor gjenspeiler byens sjel og store attraksjon, mener Eivind Luthen, prosjektleder i Stiftelsen nytt Osebergskip. Foto:

Av

Vikingodden er mye mer enn en travel arbeidsplass der det bygges skip, det er blitt en stor attraksjon i seg selv.

DEL

MeningerÅret rundt strømmer besøkende til odden, både lokale og tilreisende fra hele landet. 

Skipene fungerer som magneter, turistene og andre lar seg begeistre ofte, uten å vite noe som helst om skipenes historie eller deres funksjon.

Det filmes og fotograferes, både fra brygga og fra Saga Oseberg som inviterer til nærkontakt.

Men også utlendinger pluss TV-og filmselskaper fra Frankrike, Japan, England og Tyskland kommer innom, National Geographic var her for 14 dagers siden. Siden 2010 har nærmere 30 TV-selskaper fra inn- og utland vært på besøk i Tønsberg for å gjøre opptak på Vikingodden.

Kunnskapsløsheten er stor

Saga Oseberg er et åpent skip, det har fungert som scene for musikere og sangere. Nå i august opptrådte for eksempel et italiensk kor med Saga Oseberg som scene. Andre ganger har skipet blitt brukt som vigselssted.

Kunnskapsløsheten er stor hos enkelte turister, men skipene har stor verdi i seg selv, de kan oppleves uten ord og uten språk. Osebergskipet var en «Lamborghini» pleier jeg å si, mens Klåstadskipet var «Volvo Truck».

Verftet er tilgjengelige hele døgnet, her er verken gjerde eller stengte porter. På odden rusler seminargjester fra hotellet, bestemødre med barnebarn, politikere og tyske håndverkere på «Wanderschaft», lærlinger som jakter på jobb.

Små tasser fra barnehagen er dagligdags, turistbussene også.

Mange legger den daglige mosjonsturen innom odden, ofte stanser de opp noen minutter, studerer linjene for 1001. gang.

Mange føler tilhørighet

Det er som menneskets fascinasjon for et flammende bål eller havhorisonten - det er noe i genene våre som trekker.

Jeg tror mange får en følelse av tilhørighet, de blir en del av landskapet og naturen - kanskje handler det om gjengjennelse og nærhet? Skipene gir oss historisk identitet, de sier noe om om vår fortid, og hvem vi er. Kanskje gir de også en retning?

Verftet er blitt en sosial møteplass. «Vikingene» har tatt byen tilbake, den har fått sin sjel igjen. Det er viktig i en tid der Kaldnes med sin historieløse kassearkitektur snart er ferdig ødelagt. Det er blitt et sted uten mening.

Også havna er under sterkt utbyggerpress. Desto viktigere rolle inntar odden med sine poetiske skip og mennesker i vikingklær - et viktig innlegg i verdidebatten, spør du meg!

Her møter folk medmenneskelighet

Det er ofte travelt på odden, i årenes løp har både innsatte og asylsøkere, skoleungdommer og pensjonister, drosjesjåfører og sokneprester tatt et tak for å hjelpe; svingt øksa.

Noen fremmede blir her en kort stund, de er som trekkfugler, mennesker i drift. På Vikingodden møter de både medmenneskelighet og en hjelpende hånd.

Andre besøkende nøyer seg med å studere virksomheten; benker og langbord inviterer til hvilepuls, pensjonister har med matpakke og kaffe på kanne.

Unge og gamle studerer de vakre linjene, utskjæringene, man lar seg fange av atmosfæren rundt fartøyene. De er som hentet ut fra en magisk tid, fra den gang dragen snøftet inne i Slottsfjellet, fra den tid skalden trollbandt de unge med eventyr fra Miklagard mens volven mumlet besvergelser ved bålet. Du ser henne avbildet i Osebergstevnen.

Saga Farmann sjøsettes

Tor med hammeren er også på plass, ved tuntreet. Det er snakk om en fire meter høy gallionsfigur i bronse fra Norges siste hvalkokeri.

Fire fartøyer har blitt til de siste åtte årene; Saga Oseberg, Kristinaskipet, Saga Yngling og nå replikaen av Klåstadskipet, som har fått navnet Saga Farmann. Dette sjøsettes 6. september.

Og allerede planlegges en kopi av Gokstadskipet.  Tar dette eventyret ingen ende?

Vikingodden er blitt et alternativ sted i den travle kremmerbyen, et grønn flekk uten kjøpepress, uten falsk glitter. Restaurantene langs brygga tjener gode penger på turistene som kommer innom verftet. Kanskje restaurantene gir noe tilbake - en dag?

Har fått nye venner

Jeg har hatt gode år nede på Vikingodden, har vært med helt siden første eikestokk ble kløyvet med øks og kile. Møtene på odden er ofte preget av gode samtaler, nærhet. Nye venner har jeg fått.

Hver dag svinger «Jan arkeolog» innom med is eller sjokolade, mens Nøtterø Bakeri leverer kake til kaffen. Andre kommer med hvaltenner, ølboller eller vakre kniver, milde gaver som selges til inntekt for prosjektet.

Vikingodden trekker til seg mange mennesker som er interessert i håndverket, de graver og spør. Kanskje har bestefar eller onkel vært båtbygger, mange har en sjekte i naustet. Gamle hvalfangere liker å rusle innom, men også bygdefolk fra Klåstad, Gokstad og Oseberg. Flere av etterkommere etter dem som seilte Gokstadkopien «Viking» til Amerika i 1893 har tinget plass på Saga Farmann den dagen hun legger avsted.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags