«Saga Oseberg»: Kunne ikke noen snakket sammen?

UVANLIG: På Sjøfartsdirektoratets bord må det være langt mellom farkoster håndbygget som nøyaktig kopi av et vikingskip. Foto: Harald Strømnes

UVANLIG: På Sjøfartsdirektoratets bord må det være langt mellom farkoster håndbygget som nøyaktig kopi av et vikingskip. Foto: Harald Strømnes

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Sjøfartsdirektoratet gjør livet vanskelig for den allerede ikoniske kopien av Oseberg-skipet, "Saga Oseberg". Juridisk har direktoratet sikkert sitt på det tørre. Håndteringen av saken så langt virker imidlertid, slik den er referert i pressen, ikke særlig klok.

DEL

Meninger 

Det meste av store og små farkoster som frakter passasjerer i norske farvann, tilfredsstiller sikkert Sjøfartsdirektoratets krav den dagen de sjøsettes. Og skulle det mangle noe, er det nok enkelt å rette.

På Sjøfartsdirektoratets bord må det være langt mellom farkoster håndbygget som nøyaktig kopi av et vikingskip sjøsatt et sted på Sør-Vestlandet i 820. Det burde mane til en viss oppmerksomhet fra ledelsens side.

Et kulturminne i sin egen tid

Her snakker vi om et skip som er blitt et kulturminne allerede i sin egen tid, og som kan gi skoleelever, studenter både i maritime og andre fag, foreninger og andre båtinteresserte en enestående opplevelse.

LES OGSÅ: Skuffede Saga Oseberg-ildsjeler har fått svar fra Staten:– Nå legges vi til kai, men vannscooterne slippes løs

Trolig er det her også nyttig kunnskap å hente både for skipsbyggere, historikere og arkeologer. Ja, til og med Vikingskipsmuseet på Bygdøy kan ha noe å lære her.

Alt dette krever selvsagt et skip som er nettopp så autentisk som entusiastene på Vikingodden (Lindahlplan) har bygget det. Da må de interesserte gruppene få lov å være med som passasjerer. Det vil ikke Sjøfartsdirektoratet vite noe av.

Dialog hadde ikke vært av veien

Her kunne Sjøfartsdirektoratet kommet langt med å invitere til dialog, og en dialog som dette innledes ikke i brevform og med et standard kravskjema som blant annet lister merkede nødutganger.

LES OGSÅ:  KrF-Anders er irritert etter statsrådens besøk på Saga Oseberg: – At hun kommer og sprer usikkerhet er overraskende

Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det innledende brevet var innom sjøfartsdirektørens kontor før det ble sendt. Og at det ble drøftet i ledergruppen med tanke på den oppmerksomheten og den føljetongen det kom til å føre til.

Da er det rart at brevet ble sendt i sin opprinnelige form.

LES OGSÅ: Det ble bråk da vikingskipet fikk krav om motor, redningsflåter og nødutganger. Nå lover Høyre-Lene å kjempe for Saga Oseberg

Mye kunne vært annerledes

Om direktoratet hadde sendt en kompetent og forhandlingsvant medarbeider til Tønsberg, lånt et kontor til ham hos DSB og latt ham ha uformelle møter med lauget rundt «Saga Oseberg», kunne mye sett annerledes ut i dag.

De kunne ha drøftet seg igjennom muligheter og begrensninger, og medarbeideren fra direktoratet kunne bistått med å skrive en best mulig søknad. Det ville ha endret mye.

Medarbeideren med kontor hos DSB ville naturlig nok vær inhabil i behandlingen av den søknaden.

Mange negative oppslag

I stedet for å gå i dialog med personene bak og rundt «Saga Oseberg», valgte Sjøfartsdirektoratet å satse på brevskrivning og oversendelse av forskrifter. Resultatet er mange negative oppslag i pressen, og at direktoratet er samtaleemne på strender, i båter og på terrasser i Vestfold denne sommeren. Alltid med negativt fortegn. Det kan da ikke ha vært meningen. Her hadde Sjøfartsdirektoratet en fantastisk mulighet til å være med på å belyse utviklingen i norsk skipsfart fra 820 til i dag. Den muligheten har direktoratet kastet over bord. Og det er synd.

Sven Otto Rømcke

informasjonsrådgiver

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags