«Saga Oseberg»: Sikkeheten må man ta på største alvor

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Årsaken til bråket om vikingskipet er blant annet en påstand om at inntekter på «inntil» 25.000 kroner i uka bortfaller for «laget» (hvem det nå er som lønnes av disse pengene) dersom sikkerheten ombord IKKE ivaretas.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Næringsminister Monica Mæland (H) påstås å nærmest ha diktert Sjøfartsdirektoratet til å gi disp fra to av sikkerhetskravene: Radiokommunikasjon og redningsflåte(r).

Det er greit å leke, men ingen har lovhjemmel til å fravike/bryte plikten til å ivareta sikkerhet til seilende - uavhengig av farkost-type - i 2017.

At mange blir revet med av denne venstrehåndspolemikken som vil at alt skal være som før i tiden, forstår jeg. Og jeg respekterer laget og de frivillige deltakerne for deres entusiasme og ektefølte glede for å være med på noe «større enn dem selv». Den har vi vel alle tangert en gang eller to gjennom livet.

Laget, eller hvem det nå er som eier skipet, er juridisk å betrakte som reder av skipet. Et skip i kommersiell trafikk, som dette vitterlig er, (det kan være så kunstnerisk, kulturelt eller «historisk» det bare vil) driftes av et rederi med fullt sikkerhetsansvar - som det bør ta på alvor - så også her.

Men selv landkrabber bør stikke fingeren i jorda i blant. Jeg tenker da særlig på nærings-interessene og all spin-off i denne vikingeskips-sammenheng: Det går en fin linje, der, relatert til sikkerhet. Om den blir overtrådt, og penger er motivet for overtredelsen, ligger vi etisk tynt an.

At man velger å konfrontere - og utfordre - skipssikkerhetstankegangen forekommer meg underlig, da man i stedet, ved å spille på lag med forskriftenes intensjoner med letthet kunne «kamuflert» en redningsflåte eller to som noe annet ombord, men allikevel tydelig merket. (Krav til «merkede rømningsveier» står også i formularet, men det gjelder for at alle ombord skal vite hvor en «muster station» er ombord. At dette kravet blir båret fram av agitatorer som eksempel på «latterlig» er (i beste fall) i seg selv - latterlig.)

Jeg snakker her om sikkerhet ombord - ikke om de frivilliges innsats for et vikingeskip som betyr svært mye for svært mange (heri unntatt næringsinteresser). Redningsflåter samt fastmontert VHF + GMDSS håndholdt VHF, med normal lytteplikt på kanal 16/70 («Giiiid! Se, kjære - en antenne! Da er det vel ikke et ordentlig vikingeskip, egentlig?») og plikt til å hjelpe alle andre sjøfarende.

Årsaken til Sjøfartsdirektoratets avslag ligger bl .a  i internasjonale overenskomster/konvensjoner (SOLAS eks), og er ikke «latterlige». Uhell er, som vi vel alle har erfart, aldri planlagt, og kan skje i Tønsbergs «havn» like så vel som utenfor Tjøme.

Verdt å merke seg at strekningen mellom Færder fyr på Lille Færder og videre vestover langs Vestfoldkysten klassifiseres som «Farlig bølgeområde» i Den Norske Los. Og jeg anser det som realistisk at denne båten ønsker en liten svipptur til andre vestfoldbyer? Kanskje lenger? Svenskekysten og ned til Roskilde? Tønsbergs vennskapsby?
 

Om det er ute på Byfjorden det kun skal brukes (vannpytten syd av Slottsfjellet) kan farkosten registreres for fartsområde 1, og kravene blir selvsagt lempeligere. Dette har ikke bare med farvann å gjøre, men om mulig bølgehøyde kombinert med sannsynlig strømbilde. Samtidig er det verdt å nevne at vær og sjø ikke alltid kommer til «anmeldt tid», og at de fleste vrak ligger på bunnen i kystnære farvann, blant holmer og skjær.

For jeg antar at vikingeskip seilte lenger enn rundt Nøtterøy - eller kun i Byfjorden, som det blir hevdet - i vikingenes verden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.