«Vy» er politisk merkevare

TAR IKKE ANSVAR: «Regjeringens mål er som kjent at jernbanedriften, delt opp i sine enkelte faktorer, skal konkurranseutsettes og privatiseres», skriver Steinar Gullvåg.

TAR IKKE ANSVAR: «Regjeringens mål er som kjent at jernbanedriften, delt opp i sine enkelte faktorer, skal konkurranseutsettes og privatiseres», skriver Steinar Gullvåg. Foto:

Av

Jeg forstår godt at NSB nå skifter navn til det udefinerbare «Vy». Til forskjell fra det NSB vi kjente for et par tiår siden, med totalansvar for jernbanedriften her i landet, er Vy redusert til et bemanningsselskap.

DEL

MeningerVy skal ikke eie togene. De skal leies fra «Norske tog». De skal vedlikeholdes av «Mantena». «En tur» selger billetter. Bane NOR, som har ansvar for planlegging, utbygging og forvaltning, danner nå et nytt selskap (Spordrift AS), som skal konkurrere om oppdrag innenfor drift og vedlikehold. Og så vet vi at godstransporten på jernbanen for lengst er konkurranseutsatt.

Slik pulveriseres ansvaret for jernbanedriften. Ingen har ansvaret for helheten, hvilket heller ikke er meningen. Regjeringens mål er som kjent at jernbanedriften, delt opp i sine enkelte faktorer, skal konkurranseutsettes og privatiseres. Sånn sett er Vy regjeringens politiske merkevare.

Var det ikke for det tragiske faktum at NSBs navnebytte alene beløper seg til 280 millioner kr og dermed øker «jernbanereformens» kostnader til godt over 1,5 milliarder kr, ser jeg klart hensikten i at det intetsigende Vy taper anbudskonkurranser til Go-Ahead og andre utenlandske jernbaneselskap, heller enn at tradisjonsrike NSB gjør det.

Steinar Gullvåg

Steinar Gullvåg Foto:

Mens jernbaneselskapene stadig ansetter nye direktører med feite millionlønninger som kjøper og selger tjenester til og fra hverandre, er det grunn til å minne om den overordnede hensikt med milliardinvesteringene i jernbanen de siste 10-15 årene, nemlig jernbanens viktige klima- og transportpolitiske oppgave. I de tettest befolkede områdene av landet, der jernbanen har sine største fortrinn, er toget normalt det transportmiddel som raskest og sikrest bringer passasjerene til og fra bestemmelsesstedet. Problemet er bare at det ikke alltid går et tog, eller at toget er dugelig forsinket.

Tross nye dobbeltspor og hurtigere tog, synker dessverre punktligheten. I 2018 var bare 88,7 av persontogene i rute. Vi må tilbake til 2011 for å finne tilsvarende lave punktlighetstall. Og på Vestfoldbanen (Larvik/Eidsvoll), der det er bygd nye dobbeltsporstrekninger i Sande, Holmestrand, Tønsberg og Larvik/Porsgrunn det siste 10-året, var nær hvert fjerde tog forsinket eller innstilt de tre første månedene i 2019! Hele 8,7 prosent av togene ble innstilt! I følge Bane NOR er et tog forsinket når det ankommer mer enn 3 minutter og 59 sekunder etter rutetabellen.

Hva skyldes så dette? Har vinteren vært spesielt hard i 2019? Har signalanleggene på Lysaker og Skøyen vært spesielt trøblete de siste tre månedene? Har kjøreledningen støtt og stadig falt ned? Neppe. Forklaringen er snarere regjeringens påtvungne jernbanereform. Det som skjer i jernbanen er det samme som skjer i de fleste organisasjoner som utsettes for hensiktsløse omstillinger med nedbemanninger, innplasseringer, utplasseringer, uvisshet og frustrasjon som resultat. Folk mister fokus og blir mer opptatt av omorganiseringen enn av primæroppgaven. Organisasjonen lammes. Det er ganske typisk at NSB i fjor reduserte bemanningen så sterkt at de ikke lenger hadde personell til å kjøre togene.

Regjeringens mantra er at alt blir så meget bedre når alt er over, når private selskaper har overtatt det meste og vi sitter tilbake med et jernbanebyråkrati som administrerer og kontroller kontrakter. Er det blitt bedre i Storbritannia, der et virvar av togselskap trafikkerer jernbanenettet uten koordinering og overgangsmuligheter. Er det blitt bedre i andre land som har prøvd denne resepten? Er det noen (bortsett fra regjeringspartiene) som tror at togene blir mindre forsinket eller at det blir færre innstillinger når togene drives av Vy, Go-Ahead, SJ eller andre som skal konkurrere om oppdragene på det norske jernbanenettet?

Høyrepartiregjeringen har to år til, før den får avløsning. Innen den tid klarer den kanskje å fullføre konkurranseutsettingen av jernbanen. Der ligger tragedien.

En av det britiske arbeiderpartiets hjertesaker, er renasjonalisering av jernbanen. Jeg bare nevner det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags