Mensa-lederen blir forbanna over at norske barn må gå på skole i Danmark

KAMPKLAR: Anne Marit Langedal fra Tønsberg er nyvalgt leder i Mensa Norge og vil kjempe for et godt skoletilbud for evnerike barn. – I dag er det helt tilfeldig om barna blir oppdaget og ivaretatt, sier Langedal. Foto: Per Gilding

KAMPKLAR: Anne Marit Langedal fra Tønsberg er nyvalgt leder i Mensa Norge og vil kjempe for et godt skoletilbud for evnerike barn. – I dag er det helt tilfeldig om barna blir oppdaget og ivaretatt, sier Langedal. Foto: Per Gilding

Artikkelen er over 4 år gammel

Nyvalgt leder Anne Marit Langedal i Mensa Norge vil kjempe for de evnerike barna.

DEL

– Den offentlige skolen har sviktet ham. Det gjør meg både forbanna og trist, og det gir meg kamplyst på disse barnas vegne, sier Mensa-leder Anne Marit Langedal (41). Hun jobber som seniorrådgiver i DSB og er bosatt i Tønsberg.

Gutten hun snakker om, er Olav Kalberg (6). I gårsdagens Tønsbergs Blad skrev moren Helene Kalberg en kommentar der hun forklarer hvorfor de har valgt å dra til Danmark og Mentiqa, en skole for begavede barn.

«Våre barn lider mens politikere bruker tid til å bestemme seg,» skriver Kalberg.

LES OGSÅ: Trenger Olav og de andre smarte barna egne skoler?

Hun håper Tønsbergs politikere vil si ja til en lignende skole i onsdagenskveldens bystyre.

Evnerike barn

Gjennomsnittlig 2–5 prosent av elevene er evnerike, det utgjør cirka 30.000 elever i grunnskolen.

40 prosent av disse barna har trivselsvansker i skolen.

Kilder: Foreningen lykkelige barn og Bærums veileder for evnerike barn og unge

– Stort ubrukt potensial

– Vi vet at de høyt intelligente barna er avhengig av et trygt miljø, gode forbilder og stimuli for å utnytte sitt potensial. Samfunnskostnadene ved ikke å ta vare på dem er enorme. Det finnes et stort ubrukt potensial, sier Langedal.

Hun ser på mulighetene for å lage konkrete guider for foreldre som lurer på hvordan de skal snakke med skolen og det offentlige for å få dem til å ta evnerike barn på alvor.

LES OGSÅ: – Foreldre er redde for å si at de har evnerike barn

– Vi i Mensa tar ikke stilling til friskole eller ikke, men vi mener disse barna skal bli sett og tatt vare på. Et godt tilbud finnes ikke i dag, det er helt tilfeldig om barna blir oppdaget og ivaretatt, sier Langedal.

Nære vennskap

Hun mener en vurdering av barns kognitive evner bør gjøres allerede på helsestasjonene og i første klasse, slik at barna blir pukket opp tidlig.

Selv oppdaget Langedal først i voksen alder at hun hører til de to prosent av befolkningen som har så høy intelligens-score at de kan være medlem av Mensa. Det var en vekker.

– Å komme til Mensa er som å komme hjem, sier Langedal.

– Det knyttes nære vennskap i Mensa. Du har følt deg litt annerledes hele livet, så treffer du andre som ligner. Det første året er nye medlemmer nesten som nyforelsket, sier Langedal med et stort smil.

Mange brikker falt på plass for henne også. Blant annet skjønte hun mer av skolegangen.

Middels resultater

– Å vokse opp med høy IQ innebærer ofte at du underpresterer, bemerker hun.

Skole for evnerike

Impigro har søkt om å etablere friskole for evnerike barn i Slottsfjellskolen i Tønsberg.

Utdanningsdirektoratet skal avgjøre søknaden, men Tønsberg kan som vertskommune uttale seg.

Rådmannens innstilling er negativ til etableringen.

Flertallet av politikerne har så langt vendt tommelen ned.

Behandles i bystyret i kveld.

Lørdag 7. november skrev Tønsbergs Blad om Nicolas Timm (12) som måtte reise til Danmark for å få nødvendig skolegang.

I går fortalte psykologspesialist Anne-Kristin Imenes om hva som må til for å tilpasse opplæringen for evnerike barn.

LES OGSÅ: Evnerike barn må få gå i dybden og slippe repetisjon

Ungdomsskolen hadde gått som en lek. Videregående hadde vært morsom sosialt, men det faglige resultatet var sånn middels.

– Jeg gikk ut med karakterer midt på treet og en elendig studieteknikk. Jeg hadde ikke lært meg å jobbe, sier Langedal.

Under høyere utdanning slet hun med motivasjonen og gjennomføring.

Jeg var nok ganske sint inni meg i mange år, og frustrert over at ingen hadde forstått hva det var med meg. Jeg var så rastløs, startet på og droppet ut av ulike utdanninger. Da jeg fikk greie på at jeg har høy IQ, skjønte jeg hvorfor. Jeg kjedet meg. Tenk deg det selv. Du sitter i en skolesituasjon og skjønner ting med en gang. Men du må sitte og vente i to-tre uker på at de andre skjønner det før du kan gå videre. Da gidder du kanskje ikke møte opp hele tiden. Så går du glipp av introduksjonen av neste emne. Og du trenger jo undervisning, bare ikke all den repetisjonen. Til slutt tror du det er noe galt med deg.

Mensa Norge

En forening for de 2 % høyest intelligente i befolkningen.

Medlemmene har bekreftet sitt intelligensnivå gjennom en godkjent IQ-test.

Høyt intelligente er veldig nysgjerrige og lærenemme og tilegner seg lett kunnskap og ferdigheter.

Mensa Norge har i dag cirka 1.300 medlemmer fra alle samfunnslag.

Mensa har tre vedtekstfestede formål: 1. Fremme menneskelig intelligens til det beste for menneskeheten.

2. Støtte forskning relatert til intelligens.

3. Tilby medlemmene et stimulerende intellektuelt og sosialt miljø.

Kilde: Mensa Norge

Jobbet som bartender

Resultatet var at Langedal jobbet i til sammen tolv år som bartender og ble stadig mer frustrert.

– I ettertid har jeg vært sint på at det tok så lang tid for meg å få det jeg kaller en voksenjobb, en skikkelig jobb som den jeg har i DSB. Jeg trivdes som bartender, men jeg følte jeg hadde så mye mer i meg og ville bidra i samfunnet, gjøre noe meningsfullt, forklarer Langedal.