Gå til sidens hovedinnhold

Mer avfallssøl med papirposer?

Påstanden om at papirproduksjon er mer miljøvennlig enn plastproduksjon er vel mer slagordpreget enn velbegrunnet?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I TB oktober presenteres et forsøksopplegg hvor papirposer skal erstatte bioplastposer for håndtering av organisk avfall. Det er tale om kildesortering, hvor det er forbrukerne som skal sortere, nå altså i papirposer. Slik presenteres opplegget: «Papirposer produseres mer klimavennlig enn plast- og bioposer, i tillegg brytes papirposer ned i større grad enn bioposer i fabrikken og kan bidra til mer biogassproduksjon der, sier prosjekt- og utviklingsansvarlig i Vesar, Terje Kirkeng.»

Påstanden om at papirproduksjon er mer miljøvennlig enn plastproduksjon er vel mer slagordpreget enn velbegrunnet? Det stemmer i alle fall ikke med de dataene jeg hittil har klart å fremskaffe. De mange kildesorteringsopplegg vi/jeg har opplevd og sett beskrevet tyder på at dette i hovedsak er ideologiske påfunn for at noen skal føle seg vel – på andres bekostning. naturligvis. Og tanken om å få ut mer biogass ved først å gå veien om trefordelingsindustriens produksjon av papirposer er hinsides enhver rimelighet.

Les også

Vesar vil teste papirposer – nå har leserne sagt sitt: – Det griseriet orker vi ikke

For noen år siden igangsatte Nøtterøy kommune (og kanskje flere kommuner?) et opplegg for innsamling av matavfall som skulle brukes til dyrefôr. Egne oppsamlingskurver til hjemmebruk med propagandaskrift på ble delt ut, men ingen hadde tenkt på at dette var et helt håpløst opplegg, hvor trygghet hos dyrene som skulle spise matrestene og alt annet som noen kunne ha puttet i, var helt glemt. Altså et opplegg utformet og nesten realisert av en gjeng inkompetente godhetsapostler. Det ble da også stillferdig avviklet, og ingen politikere på Nøtterøy virket særlig interessert når jeg av og til henviste til påfunnet som et eksempel på uoverveid miljøbegeistring.

Les også

Dette kan bli din nye matavfallspose: – Er vanlig i store deler av Sverige

Det neste trinnet – med kildesortering av organisk avfall både her i strøket og i andre deler av landet – benyttet nedbrytbare bioplastposer, og ingen snakket lenger om dyrefôr. Men posene var så nedbrytbare at de ofte gikk i oppløsning før de rakk å bli båret ut til den korrekte søppelkassen. Og hvis det var sommer, eller hvis dette var i en kommune med henting av bioavfall hver annen uke, ble avfallet til en illeluktende suppe av uspesifiserte bakterier og andre mikroorganismer. Dette var en utvilsom helsefare, som jeg tok opp i offentlig debatt ut fra mine kvalifikasjoner som mikrobiolog. Men ingen smittevernansvarlig syntes dette var interessant, og en stor avfallsorganisasjon klaget meg inn til det departementet jeg var underordnet som leder av Statens arbeidsmiljøinstitutt. Slikt forstyrrende snakk om grunnleggende og helsefarlig systemsvikt var ikke velkomment! Politikk trumfer fagkunnskap – når det passer. (Men i rettferdighetens navn: Den sporty innstilte store avfallsorganisasjonen inviterte meg faktisk til å være innleder på en kjempekonferanse, og takk for dét!)

Nå er situasjonen med kildesortering og innsamling av organisk avfall teknisk sett noe bedre, med sterkere poser – inntil vi går tilbake til ubrukelige løsninger som papir. Her er det all grunn til å vente seg samme upraktiske og potensielt helsefarlige søl som i startfasen for dårlige bioplastposer.

Og hva mer er: Hittil har det ikke latt seg oppdrive klare beregninger over hva kildesortering koster, og hva som er gevinsten. Det skulle for eksempel være interessant å få vite hva «Den magiske fabrikken» har av kostnader for å fremstille en liter dieselekvivalent. Her bør jo både investeringer, nedskrivninger samt alle driftsomkostninger tas med i regnskapet. Jeg har uten hell forsøkt å finne slike tall i forskningsartikler om biodrivstoff og miljøbelastning, og jeg innrømmer å kunne ha kan ha oversett slike data blant beskrivelsene av miljøbelastning for ulike drivstofftyper. Tydelige opplysninger er det uansett ikke tale om. Faktisk ser det så langt ut til at det ikke spiller noen rolle hva det kreves av økonomisk innsats å lage slike angivelig miljøvennlige biodrivstoffvarianter. Men i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det ikke uinteressant om en liter tradisjonelt fossildrivstoff av typen diesel til for eksempel 15 kroner erstattes av et miljødrivstoff som koster det tidobbelte, hvis det nå skulle være så dyrt – men det får vi altså ikke vite. Eller kanskje det fremstår som nettopp uinteressant for dem som synes at enhver miljøinnsats må gjennomføres uten hensyn til kostnader, siden hensikten er så god at penger ikke spiller noen rolle?

Kommentarer til denne saken