Gå til sidens hovedinnhold

Mer kommune, mindre kommers

Behøver vi å bry oss om de store økonomiske spørsmål i vår lille by? Ja, i hvert fall hvis vi ønsker å forstå den byutvikling som har skjedd og hvordan vi kan få den inn på et annet spor.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For det er slik at i Tønsberg, som i den vestlige verden for øvrig, foregår den økonomiske aktiviteten innenfor rammen av en markedsøkonomi, eller et kapitalistisk system. Dette har bidratt til den velstand vi har i dag. Nedsiden er mindre vakker. For kapitalistisk suksess er basert på en økonomi konsentrert om profitt og endeløs vekst. Og mest alvorlig, denne logikken tar i prinsippet ikke hensyn til menneskelige behov eller økologisk bærekraft. Det er alltid bunnlinjen som er «konge».

Ta som eksempel planen om en åtteetasjes blokk som tilbygg til Farmandstredet, den såkalte Farmandsporten. Kjøpesenteret skal, helt i tråd med vekstfilosofien, vokse. Det betyr sterkere handelskonsentrasjon, flere kjedebutikker og mer business i øvre bydel, mens det byen trenger er færre tomme butikklokaler/flere spesialbutikker/pulserende byrom som til sammen kan skape et levende byliv i nedre bydel, byens tradisjonelle sentrum. Det hører her også med at folk som bor over senterdelen, får Farmandsporten svært tett innpå seg og dermed mister både sol, lys og utsikt, og får en sterk verdiforringelse av sin leilighet. Men pytt, pytt, såpass må man tåle når man bor i en by!

Vi ser her et illustrerende eksempel på det som lett skjer når byutvikling blir kommers: Vi får mer av det vi ikke trenger og mindre av det vi trenger. Det samme gjelder på området bygg og bo. For det er all mulig grunn til å stille spørsmål til den storstilte utbyggingen, på byens mest attraktive arealer, av blokkleiligheter for en utvalgt gruppe, nemlig voksne uten barn, men med god økonomi. Har denne byggingen dekket noe kritisk behov i tønsbergsamfunnet?

Og i vekstdrivet dukker det stadig opp, helt planløst, nye boligprosjekter designet over samme lest. Snart utvidelser av Kaldnesbyen, snart boliger oppunder Slottsfjellet, snart i Snorres gate, snart ved Færder skole, snart i Ollebukta, snart parkeringstomtene mot Nedre Langgate. Men det byen trenger er å bevare gjenværende åpne byrom, og ikke flere blokker som ytterligere tetter igjen vår allerede kompakte by, og gjør den enda mørkere her opp i det høye nord der solen står lavt og skyggene er lange. Og så trenger byen flere boområder tilrettelagt for barnefamilier, og tilbud til unge som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet.

Men hvor er politikerne? Er det ikke de som vedtar planer for byutviklingen og som har avgjørelsesmyndighet i alle byggesaker? Hvordan har de, som våre fremste tillitsvalgte, brukt sine kraftige verktøy for å sikre at bo- og stedsutviklingen best mulig er i samsvar med innbyggernes ønsker og byens reelle behov? Hva med Farmandsporten og Kaldnes-byen slik den fremstår i dag, og blokkbyggingen på Ørsnes. Er det noe Tønsbergs innbyggere har ønsket seg? Det er det vanskelig å forestille seg. Så kan jo hver enkelt stille seg spørsmålet om hvorfor det da allikevel har blitt slik. Noen svarer at byen må vokse – som alt annet. Ja, må den det? Når ble det en sannhet at det er bedre å vokse opp og bo i en større by, enn i en mindre? Det er sagt: Jo større byene blir, jo mindre blir menneskene. Dessuten, jo større by, jo større problemer og flere utgifter for kommunen.

Det vi trenger nå er en myndig kommune som bruker sine verktøy til å utøve den nødvendige motmakt mot utbyggernes profittmotiverte utbyggingsprosjekter. Og en proaktiv kommune som tar selvstendige initiativ i byutviklingen, og ikke bare venter på utbyggernes reguleringsplaner. Altså mer av det kommunen gjorde da den reddet Brygga fra å bli parkeringsplass på 70-tallet, og mer prosjektorientert byutvikling av typen «Kanalen som byrom». Altså mindre marked, mer styring, regulering og kontroll med byutviklingen, eller på kortform: Mer kommune, mindre kommers.

Byvakt Tønsberg vil i denne sammenheng foreslå følgende: Kommunen tar styringen over utviklingen på Kaldnes-Vest, Træleborgodden og Esso-tomta på Vallø. Hvis områdene skal bebygges med boliger, vedtar man at her skal det utvikles med fortetting i urban småhusbebyggelse i tråd med god byggeskikk i vår by, og ingen hus ute ved sjøkanten – den er forbeholdt allmennheten. Videre, maks to etasjer, unntaksvis tre lengst fra sjøen.

Urban småhusbebyggelse har mange fordeler fremfor blokkbebyggelse, som det er all grunn til å frykte i nevnte områder. Rodeløkka i Oslo er et godt eksempel på boformens fortrinn fremfor å bo i blokk. Den fremstår som en idyllisk sørlandsby om sommeren og har så fornøyde innbyggere at husene deres svært sjelden kommer ut for salg. Fordeler: Bygninger og uteområder en føler eierskap til; grobunn for lokalmiljø og fellesskap man sjelden finner i blokkene, fleksibilitet i møte med fremtidige livsstilsendringer, åpent og solrikt, barnevennlig ikke minst ved nærheten til vannet. Et godt bidrag til «Tønsberg kommune – der barn ler.»

Interessert?

Kommentarer til denne saken