Gå til sidens hovedinnhold

Miljøtilpasning eller miljødrap i Nedre Langgate?

Jeg er fristet til å la sakligheten fare.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatt og meningsbrytning er best tjent med en saklig tone, men når jeg leser KB arkitekters «Planbeskrivelse for Nedre Langgate 19 med tilhørende eiendommer» blir jeg fristet til å la sakligheten fare. For ta en titt på illustrasjonen, hentet fra planbeskrivelsen, og les samtidig følgende utdrag fra teksten:

Området har «ingen førende stedstypisk arkitektur som bør legges til grunn for å oppnå kvaliteter knyttet til tilpasning til omgivelsene. Viktigere blir det å løse opp og dekomponere volumene for å komme omgivelsene i tale».

Slik kan altså arkitektene i KB arkitekter få seg til å beskrive et byggeprosjekt i Norges eldste by - i tospann med en utbygger. Slik kan de velge å se bort fra helhetsvirkningen i bylandskapet. Slik kan de se bort fra naboskapet med Nedre Langgate 16 og 18, begge regulert for bevaring, sistnevnte det første fredete bygningsanlegget i Tønsberg og Svend Foyns bolig. Slik kan de se bort fra naboskapet med bygningsmiljøene på Brygga og i Sørbyen, og med den aller nærmeste naboen, eiendommen Conradis gate 5, beliggende vegg i vegg med Nedre Langgate 19. Her fikk kommunen i sin tid gjennomslag for en utforming som tok hensyn til typiske trekk i bylandskapet, ikke bare til den nærmeste bebyggelsen. Og sånn bør det vel være?

Men nei, for arkitekt og utbygger av Nedre Langgate 19 er det visstnok viktigere å «løse opp og dekomponere volumene for å komme omgivelsene i tale». Dette er arkitektens stammespråk, her anvendt i en mildt sagt misvisende situasjonsbeskrivelse. Og hva slags «tale» snakkes det om? Av illustrasjonen ser det ut som en provoserende enetale, ingen kultivert samtale. For bygningens form avviker og bryter med det meste i bylandskapet. Det er nok å nevne bygningens silhuett; høyden, de store sprangene i formen og den voldsomme utkragningen i gaterommet. Dette er miljødrap.

Byens sentrumsbebyggelse består stort sett av lave og rolige bygningsformer. De står på en måte godt plantet på bakken. Mange bygninger trapper av i høyden med sine takformer, loftsetasjer og inntrukne fasader. Slik ble Conradisgate 5 og flere andre bygninger utformet, av hensyn til sammenheng og helhet i bygningsmiljøet og bylandskapet.

Deler av byen preges likevel av åpne plasser etter sanering og branner, og bygninger oppført etter krigen glir ikke alltid like pent inn i miljøet. Men mye kan fortsatt rettes på. Første skritt er å stoppe den foreslåtte utbyggingen i Nedre Langgate 19. Den kan ikke rettferdiggjøres ved at det ikke finnes en «førende stedstypisk arkitektur» i området, slik arkitekt og utbygger påstår.

For selv om det stedvis skurrer i bybildet, finnes det i bylandskapet trekk som kan være førende for framtidig utbygging, en utbygging som vil ivareta og forsterke Tønsbergs egenart, særpreg og attraktivitet.

Det er på tide å redde stumpene, reparere og videreutvikle byens sentrum. Til dette finnes det kunnskap og kompetanse - men finnes viljen?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.