Gå til sidens hovedinnhold

Min bror Jørgen (46) er omorganisert bort for å spare penger

I Aps Tønsberg er «et sterkere fellesskap» blitt til et «fellesskap for de sterke»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Ap-styrte Tønsberg er det ikke lenger plass til de svakeste blant oss. Min bror Jørgen (46) er omorganisert bort for å spare penger. Uten varsel. Og uten vilje til dialog.

Arbeiderpartiet har akkurat gjennomført sitt landsmøte. Under mottoet «vi vil ha et sterkere fellesskap» har partiet visstnok behandlet over 6500 forslag og innspill for å vise oss velgere at Jonas Gahr Støre er klar til å ta makten i Norge.

I Ap-styrte Tønsberg er «et sterkere fellesskap» i ferd med å bli et «fellesskap for de sterke». I Tønsberg har Arbeiderpartiet ofret min bror Jørgen og et titalls av samfunnets mest sårbare mennesker fordi man har oppdaget et «innsparingspotensial» på en budsjettpost.

Det er til å grine av.

Varslet per telefon

Min bror Jørgen er psykisk utviklingshemmet og bor i bofelleskap. Han har hatt støttekontakt i over 20 år. Dette tilbudet består av samvær med støttekontakt i 4 timer per uke, hvor Jørgen kan gjøre den han selv liker og den han har behov for. I praksis er dette den tiden i uka hvor Jørgen kan få være et individ med egne meninger, ønsker og behov. Støttekontakten har sikret ham fire timer per uke med den individuelle friheten vi funksjonsfriske dyrker så sterkt.

Med et pennestrøk, i et brev til Jørgen, ble ordningen fjernet. Støttekontakten hans fikk en telefon – den dagen ordningen skulle avsluttes. Så stor var respekten for Jørgen som individ. Så stor var forståelse for en 10 år lang relasjon mellom min bror og hans støttekontakt.

Les også

SV-Olav reagerer på kutt i støttekontaktordningen: – Det er som å dytte dem den siste biten ned bakken

De kaller det omorganisering

De kaller det omorganisering, men i praksis fjerner de min brors individuelle frihet. Og de vet hva de gjør.

Trolig var jeg naiv, men i starten trodde jeg faktisk at her var det gjort en feil. Jeg kunne ikke få meg til å tro at en Arbeiderparti-ledet kommune kunne ta frem sparekniven mot samfunnets svakeste grupper. Jeg trodde faktisk vi som samfunn skulle ta vare på de svakeste blant oss. Derfor tok jeg kontakt med Ap-ordfører Anne Rygh Pedersen og ba om å få forklare og fortelle hvor viktig støttekontakten er for Jørgens liv. For hans trygghet og trivsel. Svaret jeg fikk? Tommel ned for noen form for dialog og en henvisning til muligheten for formelle klager.

I et intervju i Tønsbergs Blad forsikrer Trude Viola Nordli (Ap), leder for utvalg for mestring, helse og velferd, at «det gjør vondt» å ta sparegrep. Da synes jeg hun skal sette seg ned med en kopp kaffe og tenke grundig på hvordan dette føles for Jørgen og de som nå mister støttekontakten sin. Svaret er mer enn vondt. Det er rystende.

Les også

Henrik er opprørt over at kommunen tar støttekontakten fra broren: – De forstår ikke konsekvensene

Alle liker ikke bowling

Arbeiderpartiet, og kanskje noen andre for alt jeg vet, synes ikke lenger det er så viktig med individuell oppfølging av Jørgen og «sånne som ham». Støttekontakt skal erstattes med fellesaktiviteter. I praksis betyr det at all aktivitet skal skje i flokk. Arbeiderpartiet mener sågar at gruppebaserte tjenester vil bli bedre – uten å ha noe belegg for å hevde noe slikt.

Jeg skulle så gjerne spurt Ap-ordfører Rygh Pedersen om hvordan hun tror et liv uten egne meninger og påvirkningskraft oppleves. Om hvordan hun ville trives med å leve et helt liv på naboens premisser og uten mulighet til å skape seg et bittelite pusterom bare for seg selv.

Alle liker nemlig ikke å spille bowling. Det er ikke slik at alle med psykisk utviklingshemming trives i hverandres selskap selv om de bor sammen. En gåtur i skogen står ikke på ønskelisten til alle, selv om noen elsker det. Å leve hele livet i flokk kan aldri ivareta et individs behov. Verken Jørgens eller noen annens.

Alt dette ønsket jeg å diskutere med ordføreren. Dessverre ønsket hun ikke, eller hadde ikke tid til, å lytte til meg. Og Jørgen ble aldri spurt om hva han mener. Han har, dessverre, verken politisk påvirkningsmakt eller en sterk offentlig stemme.

Les også

Det var varslet kjempekutt i Nye Tønsberg – men nå viser det seg at det blir enda verre

Skaper sorg og uro

Jørgen bor i dag i et fellesskap han trives godt med. Men det tok oss mange år med hardt arbeid, ikke minst av Jørgen selv, å skape et trygt og stabilt liv. Uforutsigbarhet takler imidlertid Jørgen dårlig og det skal lite til før han blir syk. Nå endres hans liv på en måte som vil skape sorg og uro. Det skjer på Arbeiderpartiets vakt. Det sies at om man blir sint så har man tapt debatten. Det er bedre å bli skuffet. I så fall har jeg tapt. For jeg er både sint og skuffet. Mens Jonas Gahr Støre taler om et mer rettferdig samfunn på Arbeiderpartiets landsmøte, velger Arbeiderpartiet i Tønsberg å skyve samfunnets svakeste foran seg i jakten på budsjettkutt.

Kanskje sa den danske musikeren Kim Larsen det best: Hva skal vi med politikere hvis de ikke skal hjelpe de svake? De sterke klarer seg alltids. Oversatt til tønsbergsk blir det: Anne Rygh Pedersen og jeg klarer oss alltids. Jørgen gjør det ikke.

Kommentarer til denne saken