Oslofjorden er så vakker. Med blåskimrende vann på lune sommerkvelder er den en nytelse for øyet. Og øret. Måkeskrik, bølgeskvulp.

Sønnen min har samlet glass langs stranden, og det virker som uendelig mange glass. – Så flink du er som rydder opp, sier jeg. Han har samlet flere hundre stykker.

Vi har fisket. Prøvd i hvert fall. Jeg fikk en liten babytorsk på kroken, så den slapp vi ut igjen. Jeg håper virkelig at det om 50 år fortsatt går an å få fisk i Oslofjorden. Som er stor og fet, og som vi kan spise.

Vi har padlet kajakk. – Er det ikke fint å være så nær naturen? I ett med havskorpa, sier jeg. – Ja, sier sønnen min, og har hendene ute i vannet mens kajakken glir av gårde.

Noen ganger flyter det plast og avfall i vannet. Sønnen min er kjempeflink, han henter det inn, så vi kan kaste det i bosset. Jeg tenker med gru på alt som ligger på bunnen rundt om. Bildekk, flasker, alle mulige slags engangsartikler, kroker og garn. Ute av syne, ute av sinn? Men ikke ute av systemet.

Selv om det ikke er vårt søppel, er det jo vår fjord. Vår felles fjord. Og det er vi voksne som må ta ansvar for Oslofjorden – nå.

Tenk hvor mange som meg, som oss, som har hatt kortere eller lengre ferieflørter med Oslofjorden denne sommeren.

Dypt bekymret for Oslofjorden

Men jeg er dypt bekymret for dette økosystemet som så mange dyr og mennesker både trenger og har glede av.

Søppel som flyter rundt, og som har sunket til bånn. Torsken som nesten ikke finnes. Bunntråling, avrenning fra jordbruk, miljøgifter, og stengsler i strandsonen som hindrer folk i å oppleve kystlivet.

Jeg er politiker i en kystkommune langs Oslofjorden. For tiden jobber vi med kommuneplanen. Kommuneplanen er et viktig verktøy i arbeidet for å sikre rent vann lokalt. Alle kommunene rundt Oslofjorden jobber med sine nye kommuneplaner nå. Nå må vi lokalpolitikere kjenne vår besøkelsestid.

Angår oss alle

Det er altså så essensielt at vi tar alle grep vi kan, for å hanskes med utfordringene vi har for å sikre rent vann. Det er så mange som er avhengige av dette økosystemet som Oslofjorden er. Oslofjorden angår oss alle.

Hos oss i Tønsberg er 75 prosent av vannet av dårlig kvalitet. Vi har store utfordringer med Aulielva og byfjorden vår, med avrenning fra jordbruket, kloakk og forsøpling blant annet. Og Aulielva og byfjorden, der hvor jeg bor – er en del av det blå blodåresystemet inn til hjertet Oslofjorden.

Vi må følge opp planen for Oslofjorden – lokalt

Nasjonalt har vi fått en helhetlig plan for Oslofjorden, og dette må følges opp lokalt i alle kommuner. Gjennom små og store vedtak, gjennom arbeidet med kommuneplanen. Se på kantsonene i landbruket, for å hindre avrenning, se på hvordan septik fra småbåter håndteres. Håndheve eksisterende lover og regler. Sikre allemannsretten. Rett og slett ta sjøen på alvor – og rydde opp. Det er mye vi kan gjøre lokalt, politisk.

Og så kan alle og enhver ta sitt ansvar. Hvordan en bruker og elsker fjorden – betyr noe.

Hvordan vi mennesker har det, henger sammen med hvordan naturen har det. Er du også glad i fjorden og opptatt av å jobbe for rent vann? Da gjør du det du kan for å ta vare på fjorden vår.