Takk til Inger Lexow for hennes artikkel i Tønsbergs Blad 29.10. 2020, hvor hun tar opp det urettferdige forholdet knyttet til minstepensjonistene, som får en inntekt under fattigdomsgrensen i Norge.

LES OGSÅ: De brysomme grå hår

Én ting er innføringen av den urettferdige underreguleringen av pensjonen, men verre er det hvordan minstepensjonistene blir behandlet. Mange kvinner var hjemmeværende og passet hjem og barn på 60- og 70-tallet og i tillegg tok en deltidsjobb. De betalte skatt og trygdeavgift på lik linje med alle andre arbeidstakere, men de oppnådde dessverre ikke inntektskravet til tilleggspensjon og havnet derfor som minstepensjonister.

Det er dypt urettferdig at disse kvinnene ikke har noe igjen for at de bidro til fellesskapet når de blir pensjonister. At politikerne ikke ser det urettferdige i dette forholdet er ikke til å forstå, og det sier noe om hvordan politikerne ser på dagens pensjonister, som i stor grad har bidratt til den velferden som vi har i dag. Jeg kjenner dessverre ikke til noen politiske partier som forstår dette og vil rette opp urettferdigheten.