Vestfolds store bygdesønner er her med ny plate. Den eventyrlige suksessen til Ila Auto (Spellemannsprisen, Bylarm, P1, bla bla bla), ser ikke ut til å ha gått bandet til hodet. Nå tar nemlig gutta steget ut av køntriskapet og hiver seg inn i kjølvannet av Hellbillies-suksessen og synger på norsk. Nærheten til norsk rock blir stor når Ila Auto har spilt inn en coverversjon av Raga Rockers klassiker "Slakt" på sin selvtitulerte tredjeskive.
Det er et farlig spor for et sjangerband som Ila Auto å vri seg fra formelen. Klassisk bluegrass SKAL vel helst synges med sørstatsamerikansk aksent? Heldigvis betaler det modige grepet seg. Ila Auto fremstår om mulig som enda mer rotekte når det synger om norske problemstillinger på norsk. Det går i kjærlighet, bygdekultur, drekking og bil. Og det funker utmerket (selv om mesteparten dessverre, hint, hint, er Oslo-relatert).
Jeg skal innrømme at jeg var livredd for at tekstene skulle bli for gjennomsiktige og teite når bandet bytte morsmål. Det er nå en gang slik at engelsk slører til tekstinnholdet og blir en mer organisk del av musikken. Norsk avslører så å si alt. Bandet kunne lett havna i norsk-på-norsk-kategorien, men på "Ila Auto" er det plass til den hippeste musikkelsker, og den dansebandglade P1-lytteren. Ila Auto har fiksa det og fremstår som et bånnsolid og virtuost køntriband med veldig spilleglede. Norsken har bare gitt dem en dimensjon til. Det lukter spellemannpris av dette.
Det er et farlig spor for et sjangerband som Ila Auto å vri seg fra formelen. Klassisk bluegrass SKAL vel helst synges med sørstatsamerikansk aksent? Heldigvis betaler det modige grepet seg. Ila Auto fremstår om mulig som enda mer rotekte når det synger om norske problemstillinger på norsk. Det går i kjærlighet, bygdekultur, drekking og bil. Og det funker utmerket (selv om mesteparten dessverre, hint, hint, er Oslo-relatert).
Jeg skal innrømme at jeg var livredd for at tekstene skulle bli for gjennomsiktige og teite når bandet bytte morsmål. Det er nå en gang slik at engelsk slører til tekstinnholdet og blir en mer organisk del av musikken. Norsk avslører så å si alt. Bandet kunne lett havna i norsk-på-norsk-kategorien, men på "Ila Auto" er det plass til den hippeste musikkelsker, og den dansebandglade P1-lytteren. Ila Auto har fiksa det og fremstår som et bånnsolid og virtuost køntriband med veldig spilleglede. Norsken har bare gitt dem en dimensjon til. Det lukter spellemannpris av dette.