Fra dypet av indre Telemark stiger ordene til Olav Mosdøl opp og møter tonene til Hege Bålsrød fra Horten og skaper et samspill som berører.
Musikken er lett og ukomplisert, noe med mer visepreg enn andre, men mest spennende som bakteppe for orda.
«Er det sant/at båe hendan/fulle av strev og jag/er betre enn ein neve med ro?» Avslutter lyrikeren Mosdøl diktet «Mannemakt» og midt i inngangen til julestria, er dette ord som kjennes gode. Og slik er denne plata, et utpust, en ettertenksom pause, en plate du kan la synke inn og omfavne.
Mosdøl viser at han er en lyriker som verdsetter forankring og ro framfor hastighet og uro, og sammen med Bålsrød har han skapt en vakker og viktig langsomhet, et tekstlig og musikalsk rom med plass til de tankene som ikke burde la seg jage bort av stress og mas.
Jeg har hørt mye julemusikk i det siste, men selv om dette ikke er en juleplate, er den likevel den plata som vekker mest julero og julestemning av dem alle.
Mange av sangene er som minner fra sommerens lette dager og netter. Andre har nettopp julen i favnen som «Min engel: Mjukt rører då vengen/ mitt hjarta/ på vegen mot Betlehem.»
Best er sangene som er tatt helt ned, der Bålsrøds lyse vakre stemme spiller sammen med Mosdøls gamle varme. Sammen blir det noe ekstra som beriker tekstene på en annen måte enn når Bålsrød synger viser og Mosdøl leser.